Kylián:
One of a Kind
Samantha Lynch / Foto: Erik Berg
Mesterlig Kylián-dans i tre akter
One of a Kind er en sjelden sjanse til å se en helaftens ballett av mesternes mester Jiří Kylián – med sterke dansere i fengslende scenebilder.
VIKTIG BESKJED:
Forestillingene 15., 17., 19. og 20. september er dessverre avlyst på grunn av den pågående streiken i kultursektoren. Billettene blir refundert, vi tar kontakt med alle som har kjøpt billett.
Jiří Kylián har skapt over 100 koreografier for scenen, film og TV, og fornyet balletten som kunstart. One of a Kind er et unikt møte med hans særegne, ekspressive stil.
Emosjonelt og eksistensielt
Finnes det rom for individet i mangfoldet av mennesker? Og på den annen side: Hvem er vi uten gruppen? Som vanlig stiller Kylián eksistensielle spørsmål.
Utforskningen foregår i et foranderlig scenebilde skapt av arkitekt Atsushi Kitagawara – med slående likheter til operahusets interiør, enda scenografien ble skapt 20 år før Operaen åpnet.
De danser mennesket
Hovedrollen tolkes av Samantha Lynch i alternering med Grete Sofie Borud Nybakken.
Fra hun stiger opp fra salen og balanserer inn på scenegulvet, skal hun forbli på scenen til forestillingens slutt – og sammen med andre dansere gi oss Kyliáns gripende soloer og duetter.
Samantha Lynch gjør en fremragende hovedrolle. Fra hun balanserer inn på scenen og forblir der hele forestillingen igjennom, viser hun en forståelse for Jiří Kyliáns rare og gåtefulle bevegelsesspråk
Kjersti Juul / Vårt Land
Solistene Maiko Nishino, Melissa Hough, Whitney Jensen, Yoel Carreño, Gakuro Matsui og Silas Henriksen deler Hovedscenen med fremadstormende unge dansere som Jonathan Olofsson, Erik Murzagaliyev, Alex Cuadros Joglar, Daniela Cabrera og Georgie Rose.
Om Kyliáns koreografi er det blitt sagt at man «danser mennesket». Når Nasjonalballetten endelig danser One of a Kind, er det en feiring av det enestående mennesket Jiří Kylián – og det nære samarbeidet som gjennom drøyt 30 år har utviklet seg mellom ham og kompaniet.
Kylián er nemlig en koreograf som ikke bare lager morsomme og spennende koreografier, han jobber også med et langt kjøligere og mer knivskarpt formspråk i mange av sine arbeider, og «One of a Kind» er ett av disse.
Inger Marie Kjølstadmyr / Dagsavisen
Kunstnerisk team og medvirkende
-
Danseprod./koreografJiří Kylián
-
MusikkBrett Dean (komposisjon for Nederlands Dans Theater), Carlo Gesualdo da Venosa, David Hykes, Benjamin Britten, med fragmenter av Chiel Meijering, David Lumsdaine og John Cage
-
ScenografiAtsushi Kitagawara
-
KostymerJoke Visser
-
Lysdesign (original)Michael Simon
-
Tilpasning lysdesignValentin Däumler
-
MedvirkendeNasjonalballetten, Francis Gouton (cello solo)
-
-
One of a kind
-
Publikumsrolleliste
Intervju med Cora Bos-Kroese og Samantha Lynch
Kan man danse et helt liv?
Hovedpersonen i Jiří Kyliáns helaften One of a Kind er til stede hele tiden, selv gjennom pausene, og hun skal vise alle følelser et menneske kan ha. Hvordan er det mulig å få til? Vi har snakket med originaldanseren Cora Bos-Kroese og vårens hovedrolledebutant Samantha Lynch.
Tekst: Maria Børja
Endelig får Nasjonalballetten danse norgespremieren av mesterkoreograf Jiří Kyliáns One of a Kind.
Slik One of a Kind betyr «unik, enestående, sjelden» eller «noe for seg selv», er også forestillingen sjelden vare. Av de over 100 verkene Kylián har skapt, er bare et fåtall såkalte helaftener.
One of a Kind har heller ikke en tradisjonell handling som bygger seg opp gjennom de tre aktene. Likevel fortelles en slags historie, om et enkeltstående – eller enestående – menneske. Fra denne danseren stiger opp fra salen og balanserer inn på scenegulvet, vil hun være på scenen helt til forestillingens slutt, også gjennom pausene.
En spesiell reise
One of a Kind var opprinnelig et bestillingsverk til 150-årsjubileet for den nederlandske grunnloven. Kylián tok tak i prinsippet om at alle mennesker er like mye verdt, og i løpet av noen intense uker i Nederlands Dans Theater ble de tre aktene til.
– Han skapte dette verket for absolutt hele kompaniet, for å understreke prinsippet om at alle er like mye verdt, forteller Cora Bos-Kroese.
Den tidligere NDT-danseren hadde hovedrollen ved urpremieren i 1998. Nå har hun vært i Oslo for å gi både koreografien og sine erfaringer videre til Nasjonalballettens dansere.
– Alle 25 var ikke like synlige – noen hadde en solo eller en duett, andre fikk lengre partier, men alle hadde sin stemme å tale med. Koreografer bruker ikke alltid hver eneste danser i et kompani, så vi opplevde det som både spesielt og viktig.
«Vis oss at du mister kontrollen!»
Siden har Cora har danset rollen over 100 ganger, i samtlige verdensdeler.
– Det var en utrolig reise, i en forestilling som også handler om en reise. Hovedpersonen starter i og med publikum, hvorpå hun må krysse broa over til scenen og ta avgjørelsen om å gjøre danser av seg. Underveis skal hun vise alt, sårbarhet, styrke, håp, frykt – alle følelser som går gjennom et menneskes liv.
Hos oss er det Samantha Lynch og Grete Sofie Borud Nybakken som skal gjøre rollen. Under en prøve har Samantha nettopp øvd på de første balanserende trinnene opp på scenen. Cora supplerte med kommentarer som:
«Se deg tilbake, vis hva du forlater, før noe kaller på deg fra scenen. Vis oss hvordan det er å stå på kanten og ta den risikoen. Noe uventet tar tak i deg. Om du mister kontrollen og ikke aner hva som kommer eller hvordan du skal takle det, vis oss det!»
– Det handler om å bruke all informasjon du har erfart så langt i livet, og vise det i rollen din, forklarer Cora. – Det er fabelaktig hver gang danseren mister kontrollen på ekte. Da blir følelsene ekte. Det er det det handler om her: å være ærlig og i øyeblikket og vise noe virkelig.
Ulike liv sammenfiltret
– One of a Kind kan ses som en reise i mange lag, mener Cora. – Først beveger du deg gjennom et landskap, dernest gjennom en sterk energi, før man flyr høyt i den tredje delen.
Noen deler er ildfulle, med høye hopp og raske duetter – kanskje som et bilde på livet på sitt mest intense. Andre deler er mer svevende, som om det er hovedpersonens minner eller drømmer vi ser – noe som kunne vært.
Det hele utspiller seg i et foranderlig landskap, skapt av den japanske arkitekten Atsushi Kitagawara. Det første landskapet kan likne et fjell eller, slik Cora ser det, brettet papir. Derfor kaller hun det «origami-settet».
– Det er et landskap som likner en ny verden. En etter en kommer kvinnene inn og gjør sine soloer. Alle presenterer hver sin lille reise, med frykten, håpet, skjønnheten som følger med, forteller Cora.
– Gjelder det alle karakterene?
– Ja, mer eller mindre alle er på en reise. Slik er det som om ulike liv filtrer seg inn i hverandre mens de leves.
«Hvor i livet er du akkurat nå?»
– På hvilken måte er One of a Kind typisk Kylián?
– Jiří har alltid vært opptatt av fortida, øyeblikket og framtida, sier Cora:
– Hvor er du akkurat nå? Hva har du forlatt, hva husker du av dem du har vært glad i og kanskje mistet? Hva håper du å oppnå? Noen mål vil du kanskje nå, andre ikke. Uansett er du bare her, i øyeblikket, og må klare deg med det du har akkurat nå.
Kyliáns koreografi er kjent for å gripe sitt publikum – kanskje til tårer. Her kan kanskje One of a Kind skille seg litt ut:
– Stykket er kanskje ikke emosjonelt på den måten at du kommer til å gråte, men det er rent, og menneskelig. Det er ikke er bundet i tid, og siden alle er på en livsreise, tror jeg folk vil føle håp, frykt, kjenne på de forferdelige situasjonene som kan oppstå, men også oppleve øyeblikk av å bli født på ny.
Nesten hypnotisk stemning
Lydlandskapet skaper stemningsskifter – fra gåtefullt og stilltiende, til rytmisk og energisk. Det er Brett Dean som har komponert det, med biter av inuittenes strupesang og a cappella-musikk fra 1600-tallet til komponister som John Cage og Benjamin Brittens første cellosuite.
En cellist – hos oss Francis Gouton – binder dette sammen til en helhet. Men han spiller også en rolle på scenen: Fra å starte i orkestergraven, beveger han seg gradvis lenger inn på scenen.
– Han er som et ekko av hovedpersonen, som beveger seg lenger og lenger i ulike trinn, forteller Cora.
Improvisasjon
Det var ikke før på premierekvelden Kylián sa til Cora: «Jeg vil at du er på scenen også i pausene – og at du improviserer.» Hun ler når hun forteller det:
– En spot fulgte meg hele tida, og jeg gjorde det og var utslitt etterpå. Det er så psykologisk intenst. Du er kontinuerlig til stede, uten å stoppe. Selv de gangene du kan hvile litt, går likevel tankene for fullt, og hele tida følger noen med på deg.
– Er det et mål at hver kveld skal bli ulik?
– Ja, det er i så fall fint. Det er igjen å være ekte, siden du ikke føler det samme hver dag. Hvis du er skikkelig sliten, vis det. Du må være ærlig og i øyeblikket.
– Hvor mye improvisasjon blir det?
– I begynnelsen danset jeg masse i pausene. Etter en stund fant jeg ut at det var mer interessant å gjøre mindre. Når noen ser deg improvisere, følger de ditt tankemønster. For dansere, som alltid vil bevege seg, er det vanskelig å ligge stille eller stå i et hjørne og se på. Men 20 minutter er lenge, og du er nødt til å hvile, for du skal danse i alle aktene. Derfor råder jeg Grete og Samantha til å la publikum puste med dem og tenke med dem.
Å være perfekt er bare kjedelig
Cora prøver også å få danserne til å gi opp kontrollen:
– Jeg ber dem om å være ærlige, ettertenksomme, ikke gjemme seg bak en rolle, men vise oss hvem de virkelig er. Om de faller, vis oss hvordan de redder seg inn – det er mye mer interessant enn å gjøre det perfekt.
Det å prøve å være perfekt, er bare enda en kjedelig ting i livet, mener Cora, og jeg spisser ørene: Kanskje er det noe å hente hver og en av oss, her vi strever på hver vår livsreise?
– Perfeksjon er noe vi streber etter, men det bør ikke drepe selve essensen i det å være menneske, mener hun – i forlengelsen av sin læremester Jiří Kylián:
– Folk faller og reiser seg og går videre, hele tida. Om alt går på tverke, gjør problemene deg sint eller prøver du å finne en løsning?
Samantha Lynch gjør sin første hovedrolle
– Jeg er superfascinert av tanken på at jeg er et individ blant andre individer – og spesielt blant mine fantastiske kollegaer og venner, sier Samantha Lynch.
Det er bare noen måneder siden hun som koreograf debuterte på Hovedscenen med duetten A Boléro. Nå står en annen debut for døren, og Samantha beskriver sin første hovedrolle som en «en gave og en glede»:
– Sammen med Cora har jeg jobbet mye med intensjon, menneskelighet, ærlighet. Å være tro mot øyeblikket, til stede hele veien og ærlig i hver bevegelse. Å lytte til menneskene rundt meg og ikke spille en rolle, men vise at jeg er til stede på ekte. Slik vil jeg forhåpentlig klare å ta folk med meg og ikke bare spille en forestilling for dem, sier Samantha.
Hele livet i en rolle
Hun gjorde deler av rollen allerede for 15 år siden.
– Ja! Det er en morsom historie. I ballettkonkurransen Prix de Lausanne deltok jeg i 2006 med en av soloene fra One of a Kind – og jobbet faktisk med Cora i kanskje fem minutter, blant 65 andre deltakere. I dag er det morsomt å tenke på at jeg prøvde å takle disse trinnene med liten eller ingen livserfaring. Jeg så antakelig ut som Bambi på rulleskøyter!
Hun ble begeistret for Cora allerede der. Siden har hun danset flere av Coras originalroller i Kylián-repertoaret og fått enda større respekt for den tidligere NDT-danseren.
– Cora gir så mye. Hun er detaljert, ærlig, utrolig varm, og får meg til å tenke på alt: kvalitet, dynamikk, tankene mine og mitt forhold til andre. Hun lar meg heller ikke slippe unna så lett, så vi ler masse og arbeider skikkelig ærlig sammen. Det er en ære, og på en vakker måte føler jeg at denne rollen har kommet til meg av en grunn, sier Samantha.
Ballettsjefens hilsen
Kjære publikum,
Hjertelig velkommen tilbake – og velkommen til en ny sesong! Vi åpner den med samme verk som vi avsluttet forrige: One of a Kind av Nasjonalballettens kjære venn Jiří Kylián, bare at vi nå får dele denne unike balletten med mange flere. Slik går vi fra å danse for individet til å danse for samfunnet – og det er denne dynamikken balletten handler om.
One of a Kind virker som skapt for vårt hus og den rare tida vi har stått i, som enkeltpersoner og verdenssamfunn. Der pandemien har satt menneskeheten og fellesskapet vårt på prøve, tematiserer Kylián tilhørigheten mellom det individuelle og det kollektive. Essensen er, som alltid hos Kylián, hva det betyr å være menneske. Og i One of a Kind antyder han – på sin helt enestående måte – at uten hverandre mister vi oss selv.
One of a Kind er en reise av en forestilling, slik Nasjonalballettens samarbeid med Kylián har vært en reise gjennom flere tiår. Mesterkoreografen har satt avtrykk i hver og én som har jobbet med ham. Gjennom årene har vi strukket oss i møte med dansen hans, som enkeltpersoner og som kompani.
Sånn er det med Kylián: I møtet med verket han har skapt, blir vi noe større enn oss selv. Jeg håper at det også gjelder deg som ser på!
Ingrid Lorentzen,
ballettsjef
Lyd og bilde
Trailer
Operaen på øret: One of a Kind
I denne utgaven av Operaen på øret forteller Maria Børja om mesterkoreografen Jiří Kyliáns verk i samtale med iscenesetter Cora Bos-Kroese.
Denne podkasten kan du også høre på Spotify, iTunes eller der du pleier å laste ned podkaster.
Nedlastbare pressebilder
Foto: Erik Berg, august 2021
Nedlastbare pressebilder
Foto: Victoria Francisca og Erik Berg / Den Norske Opera & Ballett
