Nasjonal-
balletten
i det fri
Magisk ballettkveld på Linderud gård – nå fire ekstra forestillinger!
I skumringen og med trærne som kulisser befolkes scenen av feer og ånder fra ballettens verden. På programmet står utdrag fra de romantiske ballettene Giselle og Sylfiden og nyskapte verk av Anäis Touret og Kaloyan Boyadjiev.
Endret starttidspunkt fra 25/8:
Fuktig luft utover kvelden har medført utfordringer med vått scenegulv. Forestillingen kl. 20 flyttes derfor én time fram, til kl. 19. Berørte publikummere kontaktes via e-post.
For spørsmål, kontakt oss på tlf. 21 42 21 21.
----------
En kort T-banetur fra mylderet på Oslo S trer du inn i en annen verden på vakre Linderud gård i Groruddalen. Går du opp alleen med lindetrær og inn i den historiske hagen, får du oppleve Nasjonalballetten i en forestilling der ballett og mystikk møtes. Kvelden starter med musikk i hagen før danserne inntar scenen.
Overnaturlige vesener og den umulige kjærligheten
Giselle og Sylfiden er blant de ypperste av de romantiske ballettene. Du får se andreakten av Giselle, den såkalte hvite akten. Her er scenebildet så vakkert at man nesten holder pusten, med hvitkledde dansere på rekke og rad. Disse er wilier – spøkelsesjomfruer som danser unge menn til døde. Blant dem er Giselle. Hun prøver å redde sin elskede Abrecht, som full av anger har kommet for å besøke graven hennes.
Giselle er blitt kalt idealrollen for en ballerina, og nå danses den av Melissa Hough, Maiko Nishino og Grete Sofie Borud Nybakken.
På det skotske høylandet forelsker James seg hodestups i en sylfide, en luftånd, som han følger etter ut i skogen. Utdraget du får se, er en vakker dans full av luftige svev. Her viser sylfiden fram sin verden, mens James prøver å nå det vingekledde vesenet som stadig glipper ut av armene hans.
Klassikere og verdenspremierer
Du får også se nyskapt dans av Anaïs Touret og Kaloyan Boyadjiev. Begge er både dansere og koreografer. I Tourets verk Wagō danser tolv menn til japanske trommer som opprinnelig ble brukt til å skremme fienden i krig. Her er råskap og ville krefter i sving, som en motsats til den eteriske skjønnheten i Giselle og Sylfiden.
I Boyadjievs verk Fair enough danser åtte kvinner til ny musikk av den amerikansk-russiske komponisten Lera Auerbach.
- Det vil benyttes noe scenerøyk under forestillingen.
- Rullestolbrukere må kjøpe billetter via kundesenteret, tlf. 21 42 21 21.
- Værforbehold for gjennomføringen av forestillingen.
- Vi har laget gode rutiner for smittevern.
- Barnevogner og hunder kan dessverre ikke tas med.
En stor takk til Museumsdirektør Cecilie Øien, Museene i Akershus, og André Finnøy Brunvoll for tilrettelegging for prosjektet.
Kunstnerisk team og roller
La Sylphide Pas de Deux
Norgespremiere 22. januar 1969, Den Norske Opera
Koreografi August Bournonville
Musikk Herman Severin Løvenskiold, Ålborg Symfoniorkester, dir. Peter Ernst Lassen, Danacord
Iscenesettelse Kaloyan Boyadjiev
Innstudering/prøveledere Dinna Bjørn, Kaloyan Boyadjiev, Christopher Kettner
Fair Enough
Urpremiere 22. august 2020, Linderud gård, Oslo
Koreografi Kaloyan Boyadjiev
Musikk Lera Auerbach: String Quartet No 10 Frozen Dreams med Jasper Quartet
Lysdesigner Dorthe Wiig Andersen
Iscenesettelse/prøveleder Kaloyan Boyadjiev
Wagō
Urpremiere 22. august 2020, Linderud gård, Oslo
Koreografi Anaïs Touret
Musikk Horyo: Yoshinori Itagaki, tolket av Tomoe-Ryu Yutaka
Lysdesigner Dorthe Wiig Andersen
Iscenesettelse/prøveleder Anaïs Touret
Giselle utdrag 2. akt
Urpremiere 28. juni 1841, Paris
Norgespremiere 15. februar 1965, Nasjonalballetten, Oslo
Koreografi Jean Coralli, Jules Perrot
Musikk Adolphe Adam, Tasmanian Symphony Orchestra, Dir. Nicolette Fraillon
Scenografi/kostymer David Walker
Lysdesigner James F. Ingalls
Iscenesettelse Jahn Magnus Johansen
Innstudering/prøveledere Hedda Staver Cooke, Jahn Magnus Johansen, Richard Suttie
Giselle
Rollene som Giselle, Albrecht, Hilarion, Wilfred, Myrtha Zulma og Moyna:
28. august kl. 17 danser: Grete Sofie Borud Nybakken, Ricardo Castellanos, Yoel Carreño, Simon Regourd, Lania Atkins, Daniela Cabrera, Astrid Lyngstad
28. august kl. 19 danser: Melissa Hough, Yoel Carreño, Alberto Ballester, Simon Regourd, Sonia Vinograd, Leyna Magbutay, Natasha Jones Dale
29. august kl. 17 danser: Grete Sofie Borud Nybakken, Ricardo Castellanos, Shaakir Muhammad, Simon Regourd, Nae Nishimura, Leyna Magbutay, Astrid Lyngstad
29. august kl. 19 danser: Melissa Hough, Yoel Carreño, Alberto Ballester, Simon Regourd, Lania Atkins, Daniela Cabrera, Astrid Lyngstad
-
-
Giselle 2. akt - Giselle
-
Giselle 2. akt - Albrecht
-
Giselle 2. akt - Hilarion
-
Giselle 2. akt - Myrtha
-
Giselle 2. akt - Zulma
-
Giselle 2. akt - Moyna
-
Wago
-
Fair Enough
-
La Sylphide
-
Myrtha
-
Svanens Døde
-
Ballettsjefens hilsen
Kjære publikum,
Velkommen til forestilling og ny sesong i Operaen. Aldri har det føltes viktigere å møte dere og oppleve magien som kan oppstå mellom sal og scene. Denne gangen sitter vi imidlertid ikke i en sal, men den nydelige hagen på Linderud gård.
En positiv konsekvens av koronaen er at vi danser mer utendørs enn vi noensinne har gjort. Det begynte med premieren på Nasjonalballetten kommer! på et sykehjem her i Oslo. Å se Giselle danse med vind i skjørtet gjorde uutslettelig inntrykk. Siden det har vi danset 45 forestillinger rundt om på institusjoner, et fengsel, toppen av et fjell, i Oslo, Viken, Innlandet og Vestland, før vi rundet av sesongen med We are better now? på taket av Operaen. Da vi lette etter et sted å ha vår nye utendørsforestilling, fant vi det her i den historiske hagen. På Linderud gård når det mørkner blir trærne til en magisk skog – den perfekte rammen for andreakten av Giselle.
Kvelden begynner på det skotske høylandet, der James har forelsket seg hodestups i en sylfide, en luftånd, som han følger etter ut i skogen. I utdraget du får se viser sylfiden fram sin verden, mens James prøver å nå det vingekledde vesenet.
Hvis dere har sett ballettforestillinger i Operaen tidligere, er det stor sjanse for at dere har opplevd et av Kaloyan Boyadjievs verk. Han står blant annet bak Nøtteknekkeren vi spiller hver jul. I årevis har han villet skape et verk for kun kvinnelige dansere, og etter å ha sett Fair Enough tror jeg dere vil støtte meg i at det må han gjerne gjøre mer av. Til musikk av den amerikansk-russiske komponisten Lera Auerbach får du oppleve en flokk alvelignende vesener på tåspissene.
Det er bare fire år siden Anaïs Touret startet som danser i Nasjonalballetten UNG. Nå er hun en del av hovedkompaniet og i ferd med å etablere seg som koreograf. Kontrasten er stor fra lekne, lette Let's Play som hun lagde tidligere i år til de ville kreftene i Wagō, som danses til japanske krigstrommer. Dette er en koreograf det bor mye i, og som jeg er sikker på at vi vil se mer av.
Det blir ikke stort vakrere enn den hvite akten av Giselle. Å se gruppen av wilier – spøkelsesjomfruer – flyte over scenen er for meg et av disse opphøyde ballettøyeblikkene som fryser tiden. Landsbyjenta Giselle forelsker seg i adelsmannen Albrecht, som holder skjult at han er forlovet med en annen. Giselles hjerte brister av sviket, hun mister forstanden og dør. I denne forestillingen møter vi dem når den angrende Albrecht oppsøker Giselles grav. Der hjemsøkes han av wilier som danser unge menn til døde, men er Giselles kjærlighet sterk nok til å redde ham?
Giselle er kalt idealrollen for en ballerina. Nå er det våre solister Melissa Hough, Maiko Nishino og Grete Sofie Borud Nybakken som skal gjøre den. Å se dem og hele kompaniet komme tilbake etter den krevende våren, fyller meg med takknemlighet over å jobbe med disse store kunstnerne og utøverne. Ikke minst er jeg takknemlig over å se dere igjen. La det ikke bli lenge til neste gang. Til slutt, en takk til museumsdirektør Cecilie Øien og hennes kollegaer som har tatt imot oss med åpne armer her på Linderud gård.
Ingrid Lorentzen, ballettsjef
Anäis Touret om Wagō
Wagō
Anäis Touret kom til Nasjonalballetten UNG for fire år siden. Nå er hun danser i hovedkompaniet og i ferd med å etablere seg som koreograf. Tidligere i år lagde hun Let's Play for Nasjonalballetten UNG og nå skaper hun Wagō for en gruppe mannlige dansere til musikken fra japanske trommer.
Hva inspirerte deg til å lage Wagō?
Mens vi alle var i karantene ringte Ingrid (Lorentzen, ballettsjefen) og ville at jeg skulle lage et stykke for mannlige dansere. Temaet for kvelden var "into the woods", og vi skulle spille utendørs i en park. Selv om jeg ønsket å lage et abstrakt stykke, visste jeg at det skulle være inspirert av skogen. De andre ballettene i programmet, som Giselle og Sylfiden er basert på mytologi, med nymfer eller andre skogsvesener, så hvorfor ikke gjøre noe på det samme temaet? Inspirasjonen kom fra grupper med menn som lever i skogen, som stammene i Amazonas, med en veldig maskulin og vill "vibe", Min andre idé var å gjøre en ny versjon av andreakten av Giselle for kun menn. Dette kommer til syne i hvordan danserne er kledd i hvite skjørt, som en referanse til kvinnenes lange romantiske tutuer i Giselle. Det er også en referanse til stammer i skogen, som binder et stykke tøy rundt livet.
Hvordan fant du musikken og hvorfor valgte du å bruke trommer?
Jeg visste jeg ville ha trommer med en gang jeg hørte "into the woods". De er varme og fulle av styrke. Jeg søkte rundt på spotify etter musikk med trommer, og fant denne typen som er kalt Taiko-trommer. De er fra Japan, og ble opprinnelig brukt for å skremme fienden på slagmarken i krig. De spilles på en veldig kraftig måte og det kan se ut som en dans.
Har pandemien endret prosessen og verket på noen måte?
Absolutt. Jeg elsker å koreografere partnerbevegelser, og spesielt når jeg har en stor gruppe sånn som nå. Jeg skulle ønske jeg kunne ha gjort noen flere løft og tilført koreografiske effekter man kan få i veldig tette grupper, men dessverre måtte danserne holde avstand. Så jeg har måttet begrense den kreative prosessen. Det er det eneste jeg skulle ønske jeg kunne ha endret i verket mitt.
Kaloyan Boyadjiev om Fair enough
Fair enough
Kaloyan Boyadjiev er danser og koreograf, og står blant annet bak Nasjonalballettens nøtteknekker. Nå lager han Fair enough for en gruppe kvinnelige dansere til nyskrevet musikk av den amerikansk-russiske komponisten Lera Auerbach.
Hva inspirerte deg til å lage dette verket?
De siste par årene har jeg ønsket å lage noe for kun kvinnelige dansere på tåspiss. Inspirasjonen kom i en workshop for et framtidig prosjekt for Hovedscenen. Jeg fikk en idé om hvordan danserne kunne representere fugler eller kanskje feer. Vingene deres er ødelagt og de prøver å bryte ut av hverdagslivet.
Hvordan har du og komponist Lera Auerbach jobbet sammen?
Jeg presenterte den helt første ideen til henne, og det viste seg at hun hadde komponert noe som kunne passe. Stykket heter Frozen Dreams, og jeg bruker utdrag fra det. Auerbach er en moderne komponist som jobber på gamlemåten og skriver alt for hånd. Du kan høre at hun har den romantiske russiske stilen og at hun kanskje er influert av Stravinsky. Musikken hennes er ikke for minimalistisk.
Har pandemien endret prosessen og verket på noen måte?
Verket ble skapt i begynnelsen av karanteneperioden. Derfor holder danserne avstand til hverandre, og de tar ikke på hverandre. Jeg opplevde at jeg fant en måte å bevare intensiteten, selv om de ikke kunne ta på hverandre. Da vi kom tilbake etter sommeren og vi dansere hadde fått unntak fra én-meters-regelen, valgte jeg likevel ikke å endre koreografien.
Lyd og bilde
Nedlastbare bilder fra Wagō
Foto: Erik Berg
Nedlastbare bilder Fair enough
Foto: Erik Berg
Nedlastbare bilder fra Sylfiden
Foto: Erik Berg
Nedlastbare bilder fra Giselle
Foto: Erik Berg
