Purriot og
den forsvunne
bronsehesten

Ferdigspilt

Detektivmysterium med grønnsaker i alle roller

Purriot og den forsvunne bronsehesten er en usedvanlig leken barneopera med grønnsaker i alle roller.

Mesterdetektiven Purriot, en humoristisk blanding av purreløk og detektiv, får i oppdrag å etterforske forsvinningen av en verdifull museumsgjenstand. En liten bronsehest fra middelalderen har blitt borte på mystisk vis under prøvene på den historiske teaterforestillingen Hurlumspelet.

Samtidig får detektivens vakre kone, Paprika, en stor rolle i teateroppsetningen.

Den lokale politimannen, inspektør Gurk, ikke akkurat verdens smarteste fyr, blir hennes motspiller i spelet – som den kjærlighetssyke Kongen. Teaterregissøren, kulturdamen Sellerina Stang, har et svare strev med å holde styr på skuespillerne og den opprørske bondehæren.

Imens forsøker en hardt prøvet Purriot å oppklare mysteriet i beste Agatha Christie-stil. Premieren nærmer seg, og i kulissene herjer sjalusi og sterke følelser.

Prisbelønnet barneopera

Komponist Gisle Kverndokk har sammen med forfatter Bjørn F. Rørvik skrevet en opera for Operaens barnekor, basert på Bjørn F. Rørvik og Ragnar Aalbus populære barnebøker om Mesterdetektiven Purriot. Forestillingen fikk Kritikerprisen for musikk 2018.

Forestillingen egner seg best for barn mellom 5 og 12 år.

Rullestolbrukere må kjøpe billetter via Operaens kundesenter, på telefon: 21 42 21 21
Vi tar smittevern på største alvor og har laget gode rutiner for å ivareta publikum og ansatte.

Kunstnerisk team og medvirkende

Musikk

Gisle Kverndokk
Libretto

Bjørn F. Rørvik
Musikalsk ledelse

David Maiwald
Regi

Heidi Bruun Nedregaard
Scenografi og kostymer

Chinelle Markovic
Bevegelsespedagog / koreografi

Tiril Andøl
Lysdesign

Dorthe Wiig Andersen
Leder Barnekoret

Edle Stray-Pedersen
Medvirkende

Barnekoret, sammensatt orkester

Rolleliste

Publikumsrolleliste_Purriot 2020.pdf

Handling

Vi kommer rett inn i prøvene på det historiske Hurlumspelet. Prøvene går ikke særlig bra. Skuespillerne gjør feil og ingen vil ha rollen som ugle. Regissøren, Sellerina Stang, fortviler. Hovedrolleinnehaverne svikter henne i tur og orden. Først er det dronningen som ikke kommer fordi hun har mistet stemmen. Så er det plutselig Kongen som ikke dukker opp. Han sitter visst på do i stedet for å komme inn på scenen.

Kongen i spelet spilles i år av Purriots erkerival, politimannen inspektør Gurk. Gurk har fått hovedrollen som konge fordi han samtidig skal passe på en verdifull rekvisitt: En ekte bronsehest fra middelalderen, som de aller nådigst har fått låne fra det lokale folkemuseet, fordi spelet har jubileum. Så skjer selvfølgelig det som ikke skal skje: Mens Gurk er på do, forsvinner bronsehesten på mystisk vis.

Snart ringer telefonen hjemme hos mesterdetektiven Purriot og kona hans, Paprika. Det er regissør Sellerina Stang som ringer. Hun vil at Purriot skal løse saken og finne igjen den forsvunne bronsehesten. Paprika blir også med når de drar til spelet. Hun og Sellerina er gamle kjente.

Purriot begynner undersøkelsene sine. Hvem kan tyven være? Hvem har rappa hesten? Kanskje museumsbestyrer Skonrok som har lånt ut hesten? Eller prest Voks Bønnesen som syr kostymer? Lederen for bondehæren, Nils Neperud? Nei, alle tre nekter.

Hva med Kongen selv, den pompøse inspektør Gurk? Hvorfor passet han ikke bedre på? Det virker ikke som om Gurk tar det så tungt at hesten er borte. Det viktigste er at han får spille konge.

Siden Purriot allerede er på spelet, får han tilbud om den ledige uglerollen.

Detektiven får se uglekostymet og det er virkelig ikke pent. Han avslår kontant.

Paprika, derimot, har sagt ja til å spille dronning. Hun har fått en fin kjole og danser for Purriot.

Et av barna på spelet, Lille Jordbær, forteller detektiven at hun så en sykkel ved Kongens telt da hesten forsvant. Purriot kommer på at han har sett en syklist og følger sykkelsporet bort til teltet.

Men det at Paprika skal spille dronning, forstyrrer konsentrasjonen for Purriot. Det viser seg nemlig at kongen og dronningen skal ha en romantisk kjærlighetsscene. «De kysser lidenskapelig», står det i manus. Kongen gleder seg veldig til kyssingen. Han synes den nye dronningen er veldig pen.

Tanken på at Paprika skal kysse inspektør Gurk gjør Purriot gal av sjalusi. Han prøver å få Sellerina til å droppe hele kyssescenen, men Paprika og Sellerina bare ler og erter ham. Da får Purriot øye på syklisten. Han kaster seg fram og legger den mistenkte i bakken. Det er kona til presten, viser det seg. Hun blir rasende og skjeller ut Purriot. Hun er så visst ingen hestetyv!

Detektiven har dummet seg grundig ut. På premieredagen er saken fortsatt uoppklart, og han blir gjort til latter.

Spelet starter, og den romantiske kyssescenen med Kongen og Dronningen rykker stadig nærmere. Fortvilet står Purriot i Kongens telt og ser på. Da oppdager han et gammelt spelmanus på bordet. Han ser på rollelisten at det er noen andre som har pleid å spille konge og dronning før. En viss person har alltid vært kongen. Men på grunn av bronsehesten gikk rollen til Gurk akkurat i år …

Kan det fortsatt være håp om en løsning for Purriot?