Hopp til hovedinnhold
Handlekurv Min side

Tosca
hjemme
i stua

Se Puccinis dramatiske mesterverk på egen skjerm

Kunstens og kjærlighetens frihet blir kneblet av maktens mørkemenn i Puccinis dramatiske mesterverk. Calixto Bieitos moderne oppsetning ble hyllet av kritikere, men skapte også sterke reaksjoner da den ble satt opp i 2016. Nå kan du se vår oppsetning hjemme i din egen stue via lenken nedenfor!

tosca-play-knapp-operaen.no2.jpg

I en tid som kan ligne vår egen, møter vi sangerinnen Floria Tosca og den opprørske kunstneren Mario Cavaradossi. I følelsesladde duetter viser paret en skaperglede bare forelskelsen kan forløse.

Sadisme og erotisk appetitt

Politisk uro, tortur og ubarmhjertig maktspill preger Puccinis populære Tosca. I sentrum står etterretningstjenestens leder, Scarpia – en av operaverdenens virkelige bad boys. Han vil stilne de frie stemmene, og fengsler og torturerer Cavaradossi. Scarpias sadisme går hånd i hånd med hans erotiske appetitt: Prisen for å løslate kunstneren fra politisk fangenskap er Toscas kropp og verdighet.

Puccini tegner ut Scarpias mørke disharmonier i krass kontrast til det elskende parets vakre musikk, som Cavaradossis kjente tårnarie «E lucevan le stelle» og Toscas livscredo «Vissi d'arte».

Maktens profitører

I en moderne oppsetning framstiller regissør Calixto Bieito det psykologiske dramaet som spinner rundt disse tre. Han retter også et kritisk søkelys mot vår trang til å redusere kunsten til fordel for nytte og profitt.

Tosca hadde sin første premiere i Roma i 1900, og handlingen var lagt til Napoleons beleiring av Italia hundre år tidligere. Tematikken er likevel tidløs: Scarpiaer finnes overalt i form av maktpersoner med et tilsynelatende vennlig ytre, men der vennligheten bare er et middel til å oppnå kontroll og få overtak.

Nedenfor kan du se bakomfilm, høre introduksjon til forestillingen, lese deg opp på handlingen og bla gjennom forestillingsprogrammet.

Bli med bak scenen i Tosca

Introduksjon

Ragnhild K Motzfeldt forteller om Tosca

Handling

Akt 1

Angelotti, en politisk fange, har flyktet fra fengselet og gjemmer seg i kirken. Kunstneren Cavaradossi vender tilbake for å jobbe med en installasjon der jomfru Maria utgjør midtpunktet. Cavaradossi feirer kunstens frihet, mens "Il Sagrestano" oppfatter denne kritisk tenkende kunstneren som ytterst suspekt. Idet Angelotti våger seg ut fra gjemmestedet sitt, gjenkjenner Cavaradossi sin revolusjonære venn og vil hjelpe ham. Da kommer plutselig Cavaradossis kjæreste, sangeren Tosca. Hun blir straks glødende sjalu på kvinnen som framstiller Maria, men Cavaradossi beroliger Tosca og lover å møte henne samme kveld. Straks hun har gått, tilbyr Cavaradossi Angelotti et skjulested i villaen sin og tar ham med dit. "Il Sagrestano" forkynner nyheten om at de reaksjonære skal ha seiret over republikanerne, og nå skal seieren få en offisiell feiring. På jakt etter den flyktede Angelotti finner politisjef Scarpia flere ledetråder. Da Tosca vender tilbake, utnytter Scarpia hennes sjalusi for å komme på sporet av rømlingen. Scarpia lar seg beruse av sin egen plan om å erobre Tosca og sørge for at Cavaradossi blir drept, mens etablissementet feirer.

Akt 2

Scarpias agenter Spoletta og Sciarrone kunne ikke finne Angelotti, men de har arrestert Cavaradossi Da han blir forhørt av Scarpia samme natt, nekter han for alt. Tosca har sunget for dronningen, og nå kommer hun inn. Også hun besvarer Scarpias spørsmål med taushet. Men når kjæresten blir torturert og hun ikke holder ut skrikene hans mer, avslører hun hvor Angelotti skjuler seg. Sciarrone provoserer Cavaradossi med falske nyheter om republikanernes endelige seier over de reaksjonære rojalistene. Kunstneren jubler, og Scarpia viser ham bort etter å ha gitt ordre om at han skal henrettes. Så lar han Tosca forstå at hvis hun gir seg over til ham, kan hun redde sin elskede. Men idet han krever sin pris, dolker Tosca ham.

Akt 3

Tidlig om morgenen blir Cavaradossi ført bort for å henrettes. Lenket og mishandlet blir han overmannet av minnene om sin elskede. Da Tosca kommer, prøver hun å berolige ham: Henrettelsen er bare et spill, og et leidebrev fra Scarpia skal gjøre det mulig for dem å flykte. Spoletta og Sciarrone ydmyker kunstneren på det groveste. Tosca og Cavaradossi er fullstendig ødelagt, men må leve videre, mens «system Scarpia» hylles av tilhengerne.

- Bettina Auer

 

Kunstnerisk team og medvirkende

  • Musikk
    Giacomo Puccini
  • Libretto
    Victorien Sardou, Luigi Illica og Giuseppe Giacosa
  • Musikalsk ledelse
    Karl-Heinz Steffens
  • Regi
    Calixto Bieito
  • Regiassistenter
    Victoria Bomann-Larsen, Barbora Horáková Joly
  • Scenograf
    Susanne Gschwender
  • Kostymer
    Anja Rabes
  • Assistent kostymer
    Benjamin Burgunder
  • Lysdesign
    Michael Bauer
  • Dramaturg
    Bettina Auer
  • Studieleder
    Boris Schäfer
  • Musikalsk innstudering
    Mariangiola Martello, John Lidal
  • Kormester
    David Maiwald
  • Barnekorleder
    Edle Stray-Pedersen
  • Suffli/tekstmaskin
    Katrine Hansteen, Siv Misund, Hanna Høyem, Ellen Kvien
  • Produsent
    Henrik Celius
  • Inspisienter
    Janet Edin, Mari Skyberg
  • Medvirkende
    Operaens barnekor, Operakoret, Operaorkestret

Floria Tosca, sanger Svetlana Aksenova
Mario Cavaradossi, kunstner Daniel Johansson
Baron Scarpia, politisjef Claudio Sgura
Cesare Angelotti Jens-Erik Aasbø 
Il Sagrestano Pietro Simone 
Spoletta, Scarpias agent Thorbjørn Gulbrandsøy 
Sciarrone, Scarpias agent Ludvig Lindström 
Eduardo, Scarpias sønn Aksel Johannes Skramstad Rykkvin,
Mathis Manger Winther, Eric von Hof 

Statister:
Monica, Scarpias kone Ilze Kozlovska 
Alessandro Alexander Karlsen El Younoussi
Roberto Espen Sigurdsen
Maddalena Randi Lund
Elena Helen Hill
Paulo, street-danser Bao Andre Nguyen

 

 

 



 

Forestillingsprogram