Mats Ek

... og Brahms + Hun var svart

Mats Ek har framfor noen annen satt Norden på det internasjonale dansekartet. Nå skal han arbeide med Nasjonalballetten igjen, 20 år etter forrige gang. 

Mats Ek / Foto: Gert Weigelt

Svenske Mats Ek har siden 1970-tallet har skapt et helt eget dansespråk. Hans uttrykk er unikt nordisk og samtidig helt universelt, og har blitt omfavnet over hele verden.

Ek er en fortellingens mester – i superpresis og renskåren dans ladet med følelser, ofte også humor. Den klassiske balletten danner likevel utgangspunktet for Eks koreografi, og danserne må være trent i klassisk ballett.

Nå skal Nasjonalballetten danse den fargesprakende … og Brahms samt balletten Hun var svart, beskrevet som «en formmessig eksplosjon av bevegelser og følelser».

Suksess med Tornerose

Mats Ek er berømt for å ha gjenskapt de store klassiske ballettene i moderne versjon.

Han har en uvanlig bevegelsesstil som kombinerer en rotfestet, jordnær kvalitet med fysisk humor og ballettpresisjon og elastisitet [og en] interesse for sosiale og psykologiske temaer

  – NEW YORK TIMES (2016)

Sist Ek jobbet med Nasjonalballetten, var med suksessen Tornerose i 2001, som ble gjenoppsatt i 2003.

Tidligere hadde Nasjonalballetten danset Eks Soweto om Apartheidregimets gru (1981) og Bernardas hus (1986), som begge ble kritikerroste publikumsvinnere.

Fargesprakende ballett til stor musikk

Denne gangen skal Mats Ek og Nasjonalballettens dansere videreutvikle balletten … og Brahms. Den preges av fantasifulle, fargerike kostymer som leker seg med den klassiske tutuen.

… og Brahms danses til Brahms' dramatiske og drivende Fiolinkonsert i D-dur, der Operaorkestrets konsertmester Guro Kleven Hagen er solist.

Ballett som tar sjanser, tøyer og balanserer helt i yttergrensen av hva kroppen kan få til

– SVENSKA DAGBLADET (2008)

En eksplosjon av dans

Publikum får også oppleve Hun var svart.

– Jag drömde om Gud inatt.
– Hur såg han ut?
– Hon var svart!

Denne replikkvekslingen fra en svensk revy er utgangspunktet for balletten, som viser noen av de komiske, nære og spente situasjonene som kan oppstå i spennvidden mellom det sosiale og det private.

Rått og poetisk

Vi møter også en skapning som kravler omkring og snubles på, men aldri ses – før «Hun» på slutten brer ut sine vinger og viser potensialet i det usette.

Musikken er «mørk, energisk, rå og poetisk», ifølge Ek, som i Hun var svart koreograferer til Henryk Góreckís stykke«Quasi una fantasia» for fire strykere.

Solister, stjerneskudd og Operaorkestret

Ana Laguna – en av vår tids største dansekunstnere – er selv i Oslo for å iscenesette forestillingen sammen med Ek.

Vi lover et unikt møte med en av verdens største nålevende koreografer – og en kveld der Nasjonalballetten endelig gjenforenes med Operaorkestret!