Hopp til hovedinnhold
Min side Handlekurv
Til forestillingsside
Czardasfyrstinnen
Czardasfyrstinnen

Introduksjon Czardasfyrstinnen

Tekstversjon av introduksjon fra 2023

 

Lenge leve kjærligheten! 

Det skulle faktisk være den egentlige tittelen på operetten vi i dag kjenner som Czardasfyrstinnen. 

Mitt navn er Ragnhild Motzfeldt. Jeg er operasanger og jobber som formidler her i Operaen, og jeg gleder meg til å fortelle dere om vår nyproduksjon av Czardasfyrstinnen. 

I 1913 satte den ungarske komponisten Emmerich Kálmán i gang med en ny operette som skulle hete Es lebe die Liebe – Leve kjærligheten. 

Men så startet 1. verdenskrig, og arbeidet ble utsatt da situasjonen var uoversiktlig og teatrene ikke visste om de kunne fortsette å spille. I 1915 ble arbeidet gjenopptatt, og det ble bestemt at operetten skulle settes opp på Johan Strauss-teatret i Wien. 

Der hadde komponisten Oscar Straus nettopp hatt suksess med operetten Alt om kjærligheten, altså veldig lik Kálmáns tittel, så tittelen måtte endres. 

Operettens endelige tittel Czardasfyrstinnen, hvor heltinnen er en nattklubbsangerinne i Budapest, og helten er arvingen til en østerriksk fyrste. 

Med 1. verdenskrig var det gamle Europa i oppløsning og overklassen i fritt fall. 

Tittelen indikerer dermed også oppløsningen av datidens hierarkier ved å blande sammen Czardas, en populær ungarsk folkedans, og den aristokratiske tittelen fyrstinne. 

Kálmán ble født i 1882 i det som da var Østerrike-Ungarn, av jødiske foreldre. 

Tanken var først at han skulle bli konsertpianist, men på grunn av at han allerede svært ung fikk leddsykdommen artritt, så valgte han å fokusere på komposisjon. 

Han studerte ved Franz List-akademiet, blant annet sammen med Bartók og Kodály. Kálmán forsøkte seg på ulike sjangre, og det at hans humoristiske kabaretsanger ble så populære, gjorde at han vendte blikket mot operettesjangeren og flyttet til Wien, der han etter hvert ble verdenskjent for sine operetter, 29 totalt. 

På tross av sin jødiske bakgrunn, var Kálmán en av Adolf Hitlers favorittkomponister. Kálmán nektet å motta tittelen «Æresarier», og måtte derfor forlate Wien i 1938. 

Han emigrerte først til Paris og derfra til USA i 1940. I Nazi-Tyskland ble alle hans operetter derfor forbudt. Kálmán vente tilbake til Europa i 1945 og bosatte seg i Paris. 

Czardasfyrstinnen er en av verdens mest populære operetter, rene slagerparaden av melodier som man får helt på hjernen, og det er en fengende fortelling om å sette kjærligheten fri og om å få elske den man vil. 

Operetten gikk som en farsott i Operaen på Youngstorget i over 20 år i strekk, fra 1978 til 1999, med sangere som Anne Nyborg, Kjersti Ekeberg, Terje Stensvold og Tor Fagerland. Det er kanskje den forestillingen som har satt dypest spor i Operaen, både hos publikum og hos de ansatte. Med iørefallende melodier og fengende tonespråk gikk publikum og ansatte hjem nynnende på de herlige melodier. Og den dag i dag kan man fortsatt oppleve at ansatte bruker de gamle dialogene i sine samtaler i Operaens kantine. 

 

Etter nye 20 år gjenoppstår endelig Czardasfyrstinnen i helt ny drakt her i Operaen, og vi gleder oss enormt til å kunne vise fram resultatet. Dette kommer til å bli en fest! 

Men hva er nå egentlig operette? Hva er forskjellen på opera og operette? Direkte oversatt fra italiensk blir operette en liten eller en enklere opera. Operetten oppsto på midten av 1800-tallet i Frankrike, med Jacques Offenbach i spissen og operetten Orfeus i underverdenen. 

På 1870-tallet fikk vi en sin egen operettestil med komponister som Franz von Suppé og Johan Strauss den yngre. Rundt århundreskiftet brakte komponister som Lehár og Kálmán inn noe nytt til operetten; musikk inspirert av folkemusikk fra Ungarn og Balkan, som for eksempel Czardasen. 

Czardas er en tradisjonell ungarsk dans, som danses i to fjerdedels takt eller fire fjerdedels takt. Dansen starter langsomt og ender i et forrykende tempo. 

[Musikkeksempel på Czardas.]  

På 1920- og 30-tallet tok Berlin over som sentrum for operettene, før musikalene mer og mer overtok etter krigen. 

Det som skiller operetten fra opera, er at den blander sanger og andre musikalske numre med talte dialoger og dans. Operetten er satirisk og morsom, og er som oftest mye kortere og mindre kompleks enn tradisjonell opera.

Mens opera på operettens tid først og fremst var forbeholdt subsidierte statlige teatre, ble operette fremført i kommersielle teatre for profitt. Forestillingene måtte derfor appellere til et størst mulig publikum for at teatrene skulle overleve, da forestillingene var økonomisk krevende med mange solister, stort kor og orkester, flere dansere og imponerende scenografi og kostymer. Operettene balanserte sosial virkelighet og romantisk idealisme. Karakterene på scenen var glamorøse, rike og lykkelige på måter som var utilgjengelige for størsteparten av publikummet, og likevel snakket problemene som stykket fikk dem til å møte, til deres daglige bekymringer. 

Det sies at gode operetter er godt likt av publikum, men enda bedre likt av operahusets økonomisjef. Det er sjelden noen skurker med i operettene; det er kun misforståelser og sosiale ulikheter som truer karakterenes relasjoner.  Handlingen dreier seg typisk om kjærlighetsproblemene til to par, som ender med en dobbel forlovelse. Vanligvis har det første paret mer livserfaring, og scenene deres får en noe mer alvorlig tone. Det romantiske forholdet til det andre paret er gjerne en sidehistorie. De er yngre, mer komiske og har gjerne flere dansenumre. Og her er Czardasfyrstinnen intet unntak. 

Czardasfyrstinnen til teaterregissør, og nå også operaregissør Hanne Tømta, er lagt til dagens Oslo og handler om sangerinnen Sylva, som tilhører en fargerik og skeiv gjeng ved teatret – mens Edvin er fra en overklassefamilie fra Vinderen med mye gamle penger og nye klær.

Med seg har Hanne Tømta et ungt team som alle debuterer her i Operaen: 

Alva Brosten har designet noen fargerike kostymer. Hun er en ung norsk kostymedesigner, som nylig har lagt bak seg kostymene til den kritikerroste Jane Ayrer på Nasjonalteatret. Én ting har vært spesielt viktig for Alva når det gjelder kostymene til Czardasfyrstinnen. 

Hun vil nemlig ikke lage en tradisjonell Czardasfyrstinnen. Alle bilder hun har sett av tidligere produksjoner har vært med lettkledde damer og menn i dress. Med sine nye kostymer ønsker hun å viske ut skillet på dame- og herrekostymer. 

Også koreograf Jonas Øren er ung og fremadstormende. Og akkurat som da operettene ble skrevet, har han valgt å legge inn populære danser som i 2022 er TikTok-koreografi. Med seg har han seks samtidsdansere fra det frie scenekunstfeltet. 

På tross av ulikhetene forelsker selvsagt Sylva og Edvin seg i hverandre, noe som overhodet ikke faller i smak hos Edvins foreldre. De har allerede lagt planer om et storslagent bryllup Anastasia von Eggenberg, eller bare kalt Stasi. Stasi kommer fra en fin familie, men hun er egentlig ikke interessert i Edvin. 

Selv om vår forrige Czardasfyrstinne var en publikumssuksess, så fikk den faktisk ganske mye slakt av pressen etter premieren i 1978. Dagbladet skrev blant annet: Hva i all verden skal vi med wienerske baroner på Youngstorget i 1978, og det med premiere dagen etter 1. mai! Så allerede her tenker jeg: Det er greit å snakke om hvorfor vi egentlig setter opp Czardasfyrstinnen. Hva har den å si oss i dag? Er det kun på grunn av de eviggrønne melodiene at vi setter den opp? 

Nei, faktisk så er den også tematisk fremdeles ganske så relevant. Hovedproblematikken om man kan si det slik, i historien er jo at de to som elsker hverandre, Sylva og Edvin, ikke kan få hverandre. I den opprinnelige historien er det på grunn av klasseforskjell, en fyrstearving og en kabaret-sangerinne, som på den tiden var god nok grunn for ikke å kunne få hverandre. Men det ville jo vært en syltynn historie i våre dager, særlig når Hanne Tømta har valgt å legge historien til Oslo sentrum og Oslos beste vestkant i 2022. Så da måtte regi-teamet tenke ut hva som kan være en plausibel grunn i våre dager til at en overklassefamilie ikke skulle godta deres sønns kjæreste. 

Hva er det som i våre dager kan være vanskelig å svelge? Jo, en person som har skiftet kjønn. En transperson. Vår Sylva var tidligere en han, men det bryr ikke Edvin seg om – Sylva er kvinnen i hans liv og dermed basta. 

[Musikkeksempel.] 

Den populære artisten Sylva Varescu, som kaller seg Czardasfyrstinnen, holder sin avskjedsforestilling ved teatret, der hun har holdt et show over en lengre periode. Sammen med Boni, sin agent, står hun på reisefot til New York. I byen som aldri sover skal Sylva realisere seg selv, og forhåpentligvis gjøre kommersiell suksess som sangerinne. I perioden ved teatret har hun truffet og forelsket seg i rikmannssønnen Edvin. Sylva er likevel realistisk. Hun skjønner at et forhold mellom de to aldri vil kunne fungere. De har hatt det gøy, og nå er det på tide å gå videre hver til sitt. Men Edvin er ikke fullt så realistisk, han kan ikke leve uten Sylva. 

[Musikkeksempel.] 

Edvin overtaler Sylva til å bli i Oslo og lover å gifte seg med henne straks han er tilbake fra Asia, dit han beleilig nok blir sendt av sin far for å ordne opp i noen etiske spørsmål vedrørende et av hans selskaper. 

[Musikkeksempel.] 

Etter at Edvin har reist, får Sylva vite gjennom Boni at Edvin visstnok allerede er forlovet med denne Stasi , og Sylva, stolt som hun e,r bestemmer seg for å glemme Edvin og reiser til New York. 

[Musikkeksempel.] 

To måneder har gått, og i andre akt gjøres det klart til forlovelsesfest hjemme hos Edvins foreldre. Edvin og rikmannsdatteren Stasi har kjent hverandre siden de var barn. Det er ingen egentlig tiltrekning mellom dem, men de er gode venner og har det gøy sammen. Stasi har ikke funnet drømmemannen og tenker at hun like gjerne kan inngå en sosial kontrakt med Edvin. Like barn leker jo best … I «svale-duetten» synger de om ekteskapsinngåelsen som om det skulle være en business avtale. 

[Musikkeksempel.] 

I New York har det vel ikke gått helt etter planen, samtidig som at Sylva ikke har klart å glemme Edvin. Hun har derfor reist tilbake og bestemt seg for å kræsje forlovelsesfesten, og der får hun agenten Boni med på å late som om de to har giftet seg og presenterer seg som fru Boni Kancsianu, en som bare ligner veldig på den kjente Czardasfyrstinnen. 

Idet Edvins far, fyrsten, introduserer dem for Stasi, altså Edvins forlovede, så treffer Cupidos piler Boni og Stasi midt i brystet. Her er det kjærlighet ved første blikk. Edvin kjenner selvsagt igjen Sylva med en gang. Og de anklager begge hverandre for å ha kastet bort, så altfor fort det de to hadde sammen, som var noe helt spesielt. Og de drømmer tilbake til den tiden de traff hverandre ved teateret. 

[Musikkeksempel.] 

Edvin skjønner at forholdet mellom Sylva og Boni ikke er basert på kjærlighet, og han ber Boni om å skille seg fra Sylva, hvilket Boni selvsagt svarer ja til med en gang. Edvin bestemmer seg for å proklamere sin kjærlighet til Sylva foran alle og avblåse hele forlovelsesfesten. Men hva vil skje når faren din forstår at jeg er Sylva Varescu, spør Sylva. Men vi kan jo bare si at Czardasfyrstinnen har reist på en lang reise. Nå som du er Boni Kancsianos fraskilte kone, får vi pappas velsignelse, og da trenger du ikke å jobbe mer, svarer Edvin uproblematisk. 

Men hva om jeg ikke hadde giftet meg? Hvis jeg bare var Sylva Varescu? 

Ja, hvordan skal de løse dette? Og jeg kan gi dere et lite hint. Det er åpenhet som gir avkastning i dagens samfunn.

Det er forviklinger i hopetall når Edvin bestemmer seg for å vinne Sylva tilbake, men heldigvis lar ikke Sylva seg stoppe av fordommer, klasseforskjeller eller inngrodde holdninger. 

Og jeg kan røpe at det hele ender godt slik det alltid gjør i operetter: Sylva og Edvin og Stasi og Boni får hverandre, akkurat som etter operette-oppskriften. 

Det ligger et visst vemod under alt det overfladiske fjaset i Czardasfyrstinnen, så selv om det er en morsom handling, handler stykket samtidig om den såre skammen over ikke å være bra nok. På scenen er Sylva en stjerne, en alle vil ha en bit av, men i Edvins familie er hun altså ikke bra nok. Hun føler seg uønsket. 

«Han skammer seg over meg, skammer seg over hvem jeg er», sier Sylva i slutten av andre akt. 

Sylva er en fri kunstnersjel, men hun er ingen Carmen, hun vil nemlig binde seg, allerede fra første tone: «I alle finnes en lengsel etter å bli funnet av en som ser en gnist der lyset har forsvunnet», synger hun. Den sorgfulle tonen i hennes sanger om kjærligheten handler om redselen for å stå alene igjen når showet er over. 

Samtidig handler Czardasfyrstinnen om å feire livet og nyte nåtiden, usikker som den måtte være. For den usikkerheten bet i hvert fall ikke publikum på i 1915. 

Czardasfyrstinnen ble en kjempesuksess med 533 spilte forestillinger frem til mai 1917. Altså kun ett og et halvt år, og det midt under første verdenskrig. 

Nå skal ikke jeg sammenligne vår situasjon i dag med oppstarten av første verdenskrig, men at vi er inne i en spent situasjon er det vel ingen tvil om. Og nettopp i slike situasjoner så er det viktig med pauser fra bekymringene, være i nuet og nyte de gode opplevelsene som man blant annet får i Operaen. «For livet leverer når det for bjuda på! Bekymringer druknes i champagne.» 

Velkommen til Czardasfyrstinnen. 

[Musikkeksempel.] 

Dansere med kostymer foran hjerte på en scene Foto: Erik Berg
Czardas-
fyrstinnen
Til forestillingsside