Hopp til hovedinnhold
Min side Handlekurv
Til forestillingsside Láhppon/Lost

På vei til scenen:

Framtid og
tradisjon i
lekent samspill

Kostymene i Elle Sofe Sara og Hlín Diego Hjálmarsdóttirs Láhppon/Lost – et ekko av Kautokeino-opprøret fortalt gjennom dans – er skapt av den danske motedesigneren Henrik Vibskov. Her forenes samisk håndverkstradisjon med et futuristisk formspråk i det Vibskov selv beskriver som en «framtidssamisk tilnærming».

Skjørtene i forestillingen er inspirert av samiske søljer. Sølvsmykkene har runde former, som små kopper, og disse formene finner man igjen i designet på skjørtene.
Det sorte og hvite designet på skjørtene gir en sterk kontrast på scenen.
Forestill deg at historien foregår i framtiden – hvordan ville det sett ut?
Henrik Vibskov
Vibskov designer med utgangspunkt i form og silhuett – hva som kan være vakkert – og samarbeider med Operaens verksteder om hvordan kostymene kan skreddersys for bevegelse og dans. Her silketrykkes skjørtene på fargeriet av Kristine Mogensen Omlid.

Resultatet er en visuell verden som speiler forestillingens fysiske kraft og tematiske dybde – et møte mellom historie, identitet og motstand der dansen gir kropp til opprør og stillhet, frykt og håp.

Henrik Vibskov står bak både kostymer og scenografi i Láhppon/Lost. Begge deler er inspirert av tradisjoner innen samisk levesett, byggeskikker og teknikker – inspirasjon Vibskov hentet på studietur til Kautokeino/ Guovdageaidnu.

Kostymetegninger

Vibskov designer med utgangspunkt i form og silhuett – hva som kan være vakkert.
De store, vatterte jakkene er typisk for Henrik Vibskovs design.
Skjørtene i forestillingen er inspirert av samiske søljer.
Lensmann
Kjøpmann
Prest
På modistverkstedet viser Maria Torres fram en grønn hatt, som skal bæres av lensmannen – en av tre sentrale skikkelsene i Kautokeino-opprøret, sammen med presten og handelsmannen.
Kostymene leker med silhuetter og hodeplagg som minner om kyser – men med et moderne, sporty, nesten science fiction-aktig uttrykk. De gir karakterene et tidløst preg, som både peker bakover og framover i tid.
Utfordringen har vært å hente inspirasjon fra det tradisjonelle uten å gjøre det stereotypisk
Henrik Vibskov
Flere pesker/beaska – tradisjonelle samiske ytterplagg av reinsdyrskinn – er sydd spesielt til forestillingen. Av respekt for samisk håndverkstradisjon ble disse sydd i Masi/Mazé utenfor Kautokeino av Sara Ellen Anne Buljo Eira.
De grønne, dekorative båndene på peskene ble trykket i Operaens eget fargeri ...
... før de ble de ble sendt nordover til Sara Ellen Anne Buljo Eira for å sys inn i draktene.

Rekvisittene er inspirert av samiske tradisjoner. For den som vet hva man skal se etter, trer historiske spor av samisk kultur, natur og levesett frem. Gjenstandene på scenen er mer enn dekor – de forteller om tilpasning, overlevelse og samspill med naturen.

En av de konkrete inspirasjonskildene i forestillingen er høystakken – eller luovve på nordsamisk – et stativ brukt til tørking og oppbevaring av høy og kjøtt. Konstruksjonen besto gjerne av rajer (tynne stammer med barken og sidekvistene fjernet) og bjørkestranger. Disse enkle, men funksjonelle strukturene vitner om en livsform tett knyttet til naturens rytmer.
Foto: Finnmarks Fylkesbibliotek
Rekvisitørene Maja Guldbrandsen og Birger Hagevold Johansen har brukt uker på å jobbe med materiale som skal ligne høy og sennagress.
Rekvisitørene Maja Guldbrandsen og Birger Hagevold Johansen har brukt uker på å jobbe med materiale som skal ligne høy og sennagress.
Sennagress (nordsamisk: gámasuoidni) er en plante som finnes overalt i Norge. Det ble tidligere brukt som innlegg i samiske fottøy som skaller og komager. Etter at sennagresset er tørket og banket, fungerer det på samme måte som ull – selv om du blir våt på beina så vil føttene dine holdes varme. Foto: Árvu.
I forestillingen blir røde pisker brukt som referanse til sennagress.

I Láhppon/Lost er kostymene mer enn klær – de er medfortellere. De bærer spor av historie og håndverk, og slik blir scenen et sted der fortid og framtid møtes.

Láhppon
Lost
Til forestillingsside
Tekst: Ellinor Rundhovde Foto: Cecilie B. Hansen Film: Jørund Langeggen, Adam Olsson, Dánil Røkke