La traviata
hjemme
i stua

Frida Steenhoff Hov forteller om La traviata

Da det blir klart for den prostituerte Violetta Valéry at hun ikke har lenge igjen å leve, forandres alt for henne.

1. akt

På en fest som den ettertraktede Violetta holder for rikfolk i Paris, blir hun kjent med Alfredo Germont, en ung mann fra provinsen som har vært hemmelig forelsket i henne i et år. Violetta sverger til øyeblikkets beruselse som livets eneste mening, men likevel kan hun ikke lukke øynene for Alfredo og virkningen han har på henne – ikke minst siden han ved første anledning kommer med en glødende kjærlighetserklæring til henne. Selv om Violetta har lært at penger er det eneste som teller her i livet, og at følelser ikke er til å stole på, er hun berørt. Ved avskjeden gir hun Alfredo et tegn som viser at han kan få komme tilbake neste dag. Etter at festen er over, er hun klar for et nytt liv med Alfredo.

2. akt

Noen måneder senere. Violetta har brutt helt og holdent med pariserkretsene og trukket seg tilbake til landet sammen med Alfredo. Da Alfredo blir klar over at Violetta i hemmelighet selger sine egne eiendeler for å finansiere deres felles liv, skammer han seg. Han vil ikke bli forsørget av en kvinne. Alfredos far oppsøker Violetta mens Alfredo er borte. Faren, Giorgio Germont, forlanger at Violetta skal gi avkall på Alfredo så ikke familiens rykte og det forestående bryllupet til Alfredos søster skal settes på spill. Under stort press gir Violetta til slutt etter.

En siste gang forsøker hun å forsikre seg om Alfredos kjærlighet, før hun reiser bort i hemmelighet. Hun etterlater et brev der Alfredo får vite at hun har forlatt ham og vendt tilbake til sin gamle tilværelse i Paris. Faren forsøker å overtale den fortvilte sønnen til å dra hjem til familien igjen. Men forgjeves, Alfredo vil til Paris for å hevne seg på Violetta.

På festen hos Flora går praten om at Violetta skal ha vendt tilbake til sin tidligere elsker baron Douphol, og gjestene ser frem til å ta et oppgjør med henne siden hun valgte å forlate samfunnet.

Også Alfredo kommer, og han vinner et stort beløp i spill. I det skjulte ber Violetta Alfredo om å forlate festen fordi hun frykter for hans liv. Etter en heftig konfrontasjon kaster Alfredo pengene foran føttene på henne i full offentlighet for «å betale» for hennes kjærlighetstjenester. Germont har vært vitne til scenen, og midt i all oppstandelsen irettesetter han Alfredo, som straks bebreider seg selv. Til slutt utfordrer baronen Alfredo til duell.

3. akt

Violetta ligger for døden i ensomhet. Hun er fullstendig klar over at alt håp er ute, selv om legen sier noe annet. Giorgio Germont har skrevet et brev til henne og fortalt at han har latt Alfredo få vite hva som egentlig har skjedd, og at Alfredo vil oppsøke henne. Men det varslede besøket lar vente på seg. Mens Violetta tar avskjed med livet, feires det karneval i Paris. Da Alfredo endelig kommer, maner Violetta i fortvilelse fram en illusjon om en framtid sammen med ham. Germonts bønn om tilgivelse betyr ingenting, det er for sent. Violetta ønsker å bli husket som en som elsket. Hun dør.

Historien om den udødelige divaen

Noen historier går igjen, i alle kulturer, til alle tider. En av disse finner du i verdens mest spilte opera «La traviata», som handler om den luksusprostituerte Violetta Valéry.

Operasjefens leder

Kjære publikum,
Det er mye som gjør opera rart og fascinerende på samme tid. Ta for eksempel tilbøyeligheten til å fortelle de samme historiene, igjen og igjen. En av disse er Giuseppe Verdis La traviata fra 1853. I mange år har dette vært verdens mest spilte opera, med 869 ulike produksjoner og 4190 spilte forestillinger bare i forrige sesong.

Romanen operaen bygger på, Alexandre Dumas’ Kameliadamen, skal være basert på en sann historie. I det virkelige liv het hovedpersonen Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris’ selskapsliv. La traviata ble skrevet kun fem år etter hennes død, og komponistens mål var å skape en opera om og for sin samtid. Men resultatet skulle vise seg å være et verk også for framtida – en opera skildrer tidløse erfaringer ved det å være menneske: La traviata handler om å oppnå sosial aksept, om å leve under familiens forventninger, om sykdom som treffer oss nådeløst og om drømmer som brister. Operaen skildrer en virkelighet vi fortsatt kan kjenne oss igjen i, samtidig som den stiller spørsmål ved hva som egentlig er virkelig og hva vi skaper inni oss. «Å kopiere virkeligheten kan være en fin ting, men å skape en virkelighet er enda bedre», sa Verdi selv. Kunstnerskikkelsen Violetta skaper en verden som hjelper henne i møte med virkeligheten.

Dette løfter regissør Tatjana Gürbaca fram i sin nedstrippede versjon av Verdis klassiker. Ved å vise at Violetta er en kunstner som utnytter makten i det å være et betraktet objekt, portretterer Gürbaca en sterk kvinne, en aktør i stedet for et offer. Slik demonstrerer denne produksjonen hvordan de gamle operaene – som tilsynelatende går på evig repeat – kan ha slagkraft i vår tid. Samtidig blir det tydelig at vi deler grunnleggende erfaringer med mennesker som levde for lenge siden. Dette er en av operaformens styrker.

– Annilese Miskimmon, operasjef

Violetta Valéry Aurelia Florian
Alfredo Germont Matteo Lippi
Giorgio Germont Yngve Søberg
Flora Johanne Højlund
Annina Caroline Wettergreen
Gastone Eivind Kandal
Barone Douphol Martin Hatlo
Marchese d'Obigny Ole Jørgen Kristiansen
Doktor Grenvil Jens-Erik Aasbø
Giuseppe, Violettas tjener Gabriel Birjovanu
Kommisjonæren Pietro Simone
Floras tjener Rolf Conrad

Herrestatister
Markus Gundersen Lavoll, Peter Østergaard, Gunnar Dundas, Victor Lorentzen, Fredrik Skogsrud, Jørgen Tyvand

Alfredos søster Katrine Ayan Sjøboden

Operakoret

Sopran
Ingeborg Barstad, Thale Bergsaune, Helene Jarlsrud, Debra Knudsen, Kjersti Kongssund, Oksana Myronchuk, Erzsébet Rajta, Tatjana Stanisavljevic, Nanna Maria Cortes, Kristin Rustad Høiseth, Tessa Kiilsholm, Ilze Kozlovska, Evelyn Rosén, Siri Kval Ødegård

Alt
Anne Baensch, Charlotta Fresk, Valeska Zürn, Tone Kristin Aasen, Tunde Gaspar, Kari Lise Høgseth, Jeanette Goldstein, Anne Marie Andersen, Zuzanna Foremska, Ivana Milasinovic, Diana Ardelean, Ingunn Kilen, Olga Sliepnova

Tenor
Gabriel Birjovanu, Eusebiu Cristea, Ahmad Mirzayev, Ørjan Bruskeland, Krzysztof Aureliuz Luczynski, Bjørn-Erik Ulvatne, Ivan Kruljac, Nicolas Cotellessa, Thomas Flodin, Marek Lipok, Andreas Backlund, Knut Schöning, Rolf Sostmann

Bass
Florin Demit, Stevica Krajinovic, Szymon Kubiak, Gregg Santa, Andreas Skei, Robert Näse, Rolf Conrad, Bo Elley, Markku Salonen, Mihai Simboteanu, Pietro Simone, Øystein Skre, Natanael Vasile Uifalean, Petteri Lehikoinen

Operaorkestret

Konsertmester Øyvind Bjorå