Tekstversjon av introduksjonsforedrag

[Musikkutdrag]

Velkommen til introduksjon av balletten Askepott.
Mitt navn er Lene Skalleberg, tidligere danser i Nasjonalballetten og er nå i Formidlingsavdelingen her i Den Norske Opera & Ballett.

Det er vel ikke noen som ikke kjenner eventyret om Askepott? Eventyret om piken som blir urettferdig behandlet og undertrykket, men som på grunn av sin godhet og styrke til slutt får sin triumferende belønning ... Det er et eventyr som er kjent over hele verden – i en eller annen form. Det handler om moral – godhet belønnes, ondskap straffer seg.

En versjon kan spores helt tilbake til Kina på 800-tallet, den presenteres i Blandede smuler fra Youyang av Tuan Ch'eng-Shih, en bok som dateres fra Tang-dynastiet. Det er versjoner som etter hvert dukker opp i Europa. På 1600-tallet i Frankrike skrev Charles Perrault, en eventyrfortelling etter et folkeeventyr som heter Cendrillon (som betyr aske). Eventyret kalles også Den lille glass-skoen (Chausseurs de vers).  I Tyskland er det Aschenputtel etter Brødrene Grimms fortelling.  I dansk tradisjon kjennes eventyret om Askepott, som Gåsemors eventyr.  I Russland – ja der heter eventyret: Vasilisa, den skjønne. I Norge har eventyret blitt nedtegnet av Asbjørnsen og Moe, som Kari Trestakk. Kari Trestakk er ikke er helt den samme som Askepott, men det er absolutt tydelige likheter.

Videre har vi den kjente tegnefimen som Walt Disney skapte på 1950 tallet – internasjonalt kjent som Cinderella. I flere ti-år har vi sett en tsjekkisk filmversjon i julen: Tre nøtter til Askepott. Balletten Askepott er basert på dette svært kjente internasjonale eventyret. Balletten inneholder alt vi kan forvente i et klassisk balletteventyr: Vakker musikk, strålende kostymer i tyll, silke og fløyel – eventyrlig scenografi – og ikke minst: briljant dans!

Nasjonalballetten har hatt Askepott i repertoaret fra den første oppsetning i 1970. Den gangen koreografert av Doris Laine og scenografi og kostymer skapt av Alistair Powel. Selv var jeg med i andre versjon av Askepott i 1985 i Fleming Flindts koreografi og kostymer og scenografi av Bjørn Wiinblad. I den versjonen ble stemoren danset av en mann. Da var det var Fredrik Rütter som gjorde denne rollen til en uforglemmelig karakter.

Versjonen som nå vises på scenen, er tredje versjon og skapt av Ben Stevenson og hadde Norgespremiere i 1996. Han lar to mannlige dansere gjøre rollene som stesøstrene. At rollene som stemoren og stesøstrene fremstilles av det annet kjønn, har faktisk vært gjort i sceneversjoner av eventyret i flere hundre år.

Scenografi og kostymer i 1996 sto David Walker for.

Det er mange historier som kommer frem om eventyret Askepott. I den kjente Disney-versjonen, så valgte man den franske versjonen fra 1600-tallet, som var langt mildere og snillere i formen enn den tyske versjonen, nedtegnet av Brødrene Grimm. I den tyske versjonen så kutter nemlig stesøstrene av seg både heler og tær for å få plass i den lille skoen. De straffes også hardt for sin ondskap av duene og får således en brutal straff til slutt.

I Walt Disneys versjon, er pappaen til Askepott død, men i flere andre versjoner er han i live, men forholder seg heller passivt til den dårlige behandlingen av datteren og seg selv.

De mange forskjellige versjonene skyldes ulike kulturbakgrunner hvor versjonene kom fra, og at eventyret i lange tider levde gjennom muntlig fortelling. Eventyret vandret fra land til land og detaljer ble borte, men nye kom til. Eventyret ble tilpasset det nye hjemstedet med sine egne kulturformer og fortellertradisjon. Eventyret gjenspeiler også sosiale forskjeller, som at skoen var av glass. Glass var forbeholdt overklassen og adelige, siden glass opprinnelig var svært dyrt. Drømmen om vekst fra fattigdom til rikdom ligger også bak, og ikke minst det moralske aspektet: godhet belønnes, mens ondskap straffes.

Musikken til balletten Askepott er komponert av Sergej Prokofjev. Det var han som også komponerte musikken til Romeo og Julie som vi kjenner godt. Prokofjev baserte sin ballettmusikk til Askepott på det franske eventyret, som hadde en lykkelig og tilgivende slutt. Prokofjev var født i 1891 i landsbyen Sonsovska i Ukraina av velstående foreldre og hadde en lykkelig barndom. Moren var en velutdannet kvinne og en dyktig pianist og var nok den som gav lille Sergej gleden og interessen for musikk og som lærte han å spille piano tidlig. Allerede som 9-åring skrev han sin første opera. Han var tidlig opptatt av eventyr og magi og denne lekenheten forble en del av musikken hans hele livet. I 1904 flyttet han til St. Petersburg og ble elev ved Musikk-konservatoriet. Komposisjonene hans bar allerede preg av vill, lunefull rytmikk og dristige harmonier. Han ble ansett som eksentrisk og arrogant av sine medstudenter fordi han var så selvsikker og for troen på sin egen musikalske originalitet.

I 1908, altså 17 år gammel opptrådte han for første gang som pianist med egne komposisjoner. Musikken hans ble i pressen kaldt uforståelig og ultramoderne, men han ble ansett som en svært dyktig pianist. Han reiste etter hvert til Vest Europa og møtte blant andre Diaghilev med Ballet Russes og ble imponert av balletter med musikk av Stravinskij, særlig Vårofferet. Han ble inspirert og komponerte da musikk til flere balletter. I 1918 flyttet han til USA og hadde stor suksess som konsertpianist og komponist. Der møtte han også sin første kone, sopranen Lina Llubera. Men allerede i 1920 vender han tilbake til Europa og da til Paris og tar opp kontakten med Diaghilev og Ballett Russes. Musikken til balletten Kjærligheten til de tre appelsiner skrev han i 1921. Han var en usedvanlig mangesidig komponist, og komponerte innen de fleste sjangre: operaer, balletter, oratorier, filmmusikk, symfonier, kammerverker, sonater og konserter. Han flyttet senere til Moskva og fikk i 1935 i oppdrag å komponere musikken til balletten Romeo og Julie i Kirov-teateret i Leningrad – det vi nå kjenner som Marinskijteateret og St. Petersburg. Ledelsen der forkastet imidlertid partituret så første fremføring av Romeo og Julie var i Brno i 1935 i Tsjekkia, med den berømte ballerinaen Galina Ulanova som Julie.

Det ble forandringer i privatlivet da han møtte Mira Mendelsohn, en ung poet han jobbet sammen med om librettoen til flere verk. Han ble separert fra sin første kone Lina, men ble aldri formelt skilt. For – i Stalins paranoide Sovjetstat var utlendinger mistenkelige og mange ble deportert eller henrettet. Lina var spansk, så ekteskapet ble erklært ulovlig. Hun hadde prøvd å sende penger til moren i Spania i 1948 og ble derfor arrestert for spionasje og sendt til arbeidsleir i Sibir, med en dom på 20 år ...

Prokofjev oppdaget like etter sin tilbakekomst til Moskva i 1934, at de kulturpolitiske rammene i Sovjetunionen var langt trangere og lunefulle enn han hadde trodd og blitt forespeilet. Stilen hans var alt for særmerket og stjernestatusen hans for høy til at han kunne ha et lykkelig og stabilt liv og virke i Sovjetunionen. De 17 årene han levde der frem til sin død, var en berg- og dalbane, mellom fordømmelse og lovprising,  mellom sensur og rehabilitering. Prokofjev døde 5 mars 1953 av hjerneblødning, samme dag som Stalin. Under begravelsen hans var det kaos i Moskva pga. Stalins død, folk kom ikke frem dit de skulle, så i begravelsen til Prokofjev var det nesten ingen ... Alle blomsterbutikker var tomme for blomster så de vennene som kom, la papirblomster og furukvister på kistelokket som siste hilsen.

Askepott hadde, som Romeo og Julie, også en kronglete vei før den ble vist på scenen i Bolsjojteateret i Moskva for første gang 21 november 1945, med koreografi av Rostislav Zakharov.  Også nå var Ullanova i tittelrollen. Det var strålende mottagelse og balletten hadde stor suksess, og denne forestillingen er regnet blant de største klassikerne.

Ballettmusikken til Askepott er et lyrisk, romantisk og modent verk med flere overdådige partier.

[Musikk]

Man kan også merke seg at i denne versjonen er stesøstrene mer komiske enn onde, som gjenspeiler seg i musikken. Prokofjev ville at gjennom musikken skulle man føle hvordan kjærligheten blomstrer mellom Askepott og Prinsen. Han ønsket at Askepott ikke bare skulle forbli en eventyrskikkelse, men et ordentlig menneske som danser foran oss.

Askepott slik dere ser den i dag – er koreografert av Britiske Ben Stevenson. Som danser har han hatt ledende soloroller skapt av de kjente koreografene Kenneth MacMillen, Frederic Ashton og John Cranko. Fra 1967, med koreografisuksessen til Tornerose for National Ballet i Washington, har han vært kunstnerisk leder for flere store ballettkompanier og koreografert utallige balletter i tillegg til å være en ettertraktet dansepedagog. Han er i dag leder for Texas Ballet Theater.

Urpremiere av denne versjonen av Askepott var ved National Ballet Washington i 1970 og her hos oss, med Nasjonalballetten har vi gledet oss over denne versjonen siden 1996. Dette er en klassisk ballett hvor danserne virkelig får bruke sine skuespilltalenter i følge med briljant danseteknikk. Dere får oppleve at de to stesøstrene danses av to mannlige dansere og de har noen uforglemmelige solosekvenser med mye komedie og humor.

David Walker (1934-2008) står ansvarlig for kostymer og scenografi i Askepott. Nylig hadde vi gleden av å se balletten Giselle her på vår scene hvor han også var skaperen av scenebildene og kostymene. Han var kjent for sine naturalistiske scenebilder. Han var en svært malerisk person som fulgte opp tradisjonene fra 1800. Han har tegnet scenetepper som vår maler- og dekorasjonssal har skapt som er helt eventyrlige. David Walker laget en eventyrverden som vi blir dratt inn i, og vi får se sceneskift som sømløst glir over i hverandre og viser skifte av årstider til skogsbilder til ballsal.

Lysdesign er ved John B Read som skaper de eventyrlige stemningene og de skiftende bildene vi kan glede oss over. Dirigent for vårt strålende orkester er Alexei Baklan.

HANDLING

Teppet går opp og vi ser Askepotts stemor brodere ivrig på et skjerf hun skal bære på slottsballet samme kveld. Faren til Askepott er også i rommet og stesøstrene hennes erter ham hensynsløst. Askepott kommer inn og stopper dem. De blir rasende på henne og stemoren gir henne ordre om å gjøre rommet rent. Stesøstrene drar faren ut av rommet, mens Askepott finner frem feiekosten. Hun finner frem et portrett av sin avdøde mor og minnes den snille moren. Faren kommer tilbake og får dårlig samvittighet da han ser den slående likheten mellom Askepott og moren- hans første kone. Askepott prøver å trøste ham men de blir skilt fra hverandre av stesøstrene, som også stjeler morens portrett. Plutselig går døren opp og en gammel tiggerkone kommer inn i rommet. Stemoren vil bli kvitt bildet og gir det til tiggerkonen, som ser likheten mellom Askepott og portrettet og gir det tilbake til Askepott, som takknemlig gir den gamle konen litt brød før hun går.

Inn i rommet kommer en skredder og parykkmaker for å pynte stesøstrene til ballet, etterfulgt av en dansemester som har den umulige oppgaven å lære stesøstrene å danse. Hele familien drar av gårde til ballet.  Alle, bortsett fra Askepott, som må bli igjen hjemme. Hun prøver å trøste seg selv ved å late som feiekosten er hennes dansepartner, men følelsene overmanner henne og hun brister i gråt. I det øyeblikket kommer den gamle konen tilbake og forvandler seg til den gode fe, og kjøkkenet forvandles til en eventyrskog med insekter dansende feiende rundt.

Vårfeen, Sommerfeen, Høstfeen og Vinterfeen danser for henne mens de forandrer årstidene. Den gode feen gir Askepott et par skinnende glass sko. Askepotts fillete kjole bli forvandlet til en vakker kjole, men den gode feen viser henne klokken og advarer henne om at ved midnatt vil den vakre kjolen igjen bli til filler. Deretter forvandler feen et gresskar til en vogn og fire hvite mus forvandles til fire hester og Askepott blir kjørt til ballet som en prinsesse.

Andre akt

På slottet tar en seremonimester/hoffnarr imot alle ballgjestene, som alle blir forbløffet over stesøstrenes oppførsel. Prinsen gjør sin entre og hilser de ankomne, hvorpå han etter tur galant engasjerer begge søstrene opp til dans. De andre gjestene lar seg more over deres oppførsel. Da – i samme stund, blir ballet avbrutt av Askepotts ankomst.  Prinsen ser henne og blir umiddelbart forelsket.

Gjestene blir tilbudt appelsiner – den mest sjeldne frukten i landet, og når den ene av stesøstrene ikke får en frukt, så gir Askepott henne sin egen, uten at stesøsteren oppdager hvem hun er. Mens Askepott og prinsen danser sammen, slår klokken 12, og hun styrter ut av ballsalen før klærne hennes blir til filler.

[Musikk]

Prinsen klarer ikke holde henne tilbake, men finner en av glass-skoene hennes som hun har mistet under flukten.

Tredje akt

Tilbake i kjøkkenet, husker Askepott ballet som det var en drøm, men finner den ene glass skoen i en av lommene sine. Raskt gjemmer hun den, i det stesøstrene kommer tilbake fra ballet, og stolt viser frem appelsinene prinsen gav dem. Stemoren annonserer prinsens ankomst. Han kommer i følge med narren og hoff-folkene, for å lete etter eieren av glass skoen. Når prinsen etter hvert oppdager Askepott, som sjenert sitter ved peisen, ber han faren hennes om at også hun får prøve skoen. I det hun går mot han, faller den andre skoen ut av lommen. Prinsen blir overlykkelig for å ha funnet henne igjen, og ber henne om å gifte seg med ham.

Askepott tilgir stemoren og stesøstrene for deres ondskap. Da prinsen gir glass skoen tilbake til den gode fe, forvandles kjøkkenet til en magisk lysning hvor prinsen og Askepott danser en magisk duett. Alle feene kommer tilbake for å hilse den nye prinsessen på hennes forlovelsesdag.

[Musikk]

Snipp snapp snute ... eventyret er ute  Jeg ønsker dere en riktig god og vakker opplevelse med denne fortellingen, et eventyr med lykkelig slutt.

Takk for meg.    

[Musikk]