Et hårete mål
Det er ingen underdrivelse at hår er viktig i Barberen i Sevilla. Maskør Tiiu Luht tar oss med bak scenen, når parykkene skal klippes og friseres.
TEKST: VILDE ALETTE MONRAD-KROHN
Det sies at det tok Rossini drøye to uker å skrive Barberen i Sevilla. Gitt at Rossini brukte hver eneste våkne time til å skrive, er det cirka halve tiden det tar lage parykkene til forestillingen, som snart er klar for Hovedscenen. Om lag 50 timer tar det å lage én parykk; her knyttes ett og ett, eller to og to, hår sammen i hetten. Det er møysommelig arbeid.
– Det gjør meg så rolig! sier maskør Tiiu Luht, om å knytte parykker.
Kollega Tom Aarø stemmer i, der han sitter med sin venteparykk – eller kanskje det er lov å si koseparykk?
– Denne skal ikke til noe produksjon, men jeg må alltid ha en parykk jeg kan knytte på når jeg trenger en pause fra kontorarbeidet. Det er jo meditativt arbeid.
Om lag 50 timer tar det å lage én parykk; her knyttes ett og ett, eller to og to, hår sammen i hetten. Det er møysommelig arbeid.
Wes Andersonsk bolleklipp
Tiiu trekker en rekke ferdigknyttede parykker opp fra en kurv. Røde, brune, sorte: Foreløpig er de lange og formløse, men snart skal de bli lik bildene hun viser oss. Don Basilio, Rosinas musikklærer i operaen, er dagens dont. Han er en kul og keitete Wes Anderson-figur, stilbevisst og utilpass på samme tid; hans fargerike cardiganer og viltre mønstermiks dekker så vidt over hans dårlige holdning og mutte mine. Det er likevel bolleklippen som spiller hovedrollen på verkstedet den neste timen, klippen som både gjør Don Basilio treig – og helt på merket trendy.
– Denne bolleklippen er en veldig enkel frisyre, begynner Tiiu, som trekker den røde parykken opp av kurven.
Den er flammerød med spill i, og skal snart miste sine lokker.
Menneskehårene parykken er laget av, kommer fra fabrikk, de må etterbehandles før de er klare for verdens kulturinstitusjoner. Mest sannsynligvis kommer dette håret fra Indonesia, forteller Tiiu. En gang i blant bruker de derimot bøffelhår, hvis de skal lage ordentlig høye parykker, som trenger å være stive.
Dramatiske, høye parykker, det må være min favoritt! Jeg lagde en hekseparykk forleden dag, med stativ og stort volum, det er utrolig moro, sier hun.
Jo høyere hår, dess nærmere Gud, er det jo noe som heter …
Menneskehårene parykken er laget av, kommer fra fabrikk, de må etterbehandles før de er klare for verdens kulturinstitusjoner. Mest sannsynligvis kommer dette håret fra Indonesia.
En parykk tar form
Tiiu tar oss med inn bak skyvedørene, der knallgule plastikkhoder står øre til øre. De tåler vann, for først skal parykkene sjamponeres. Formen er laget etter operasangerens hodemål, i dette tilfellet etter amerikaneren Clive Bayleys. Her skal parykkene se så ekte ut som overhodet mulig. Først da kan knyttingen av parykken begynne.
Hodet sjamponeres med dyr Redken-sjampo og en egen parykksjampo. Sjampoen skal ikke masseres inn, sjampoen glattes over plastikkhodet – før den skylles. Så er det knivens tur. Hodet tres på et stativ, og håret blir gredd nedover. Slik som hos frisøren.
Når jeg skal klippe mine egne parykker, er jeg ekstra varsom og klipper aldri for kort – det er jo ikke slik at dette håret kan vokse ut igjen!
– TIIU LUHT
– Det er best å bruke skarp kniv når man skal klippe parykker, da blir overgangene myke og naturlige, forklarer hun.
– Når jeg skal klippe mine egne parykker, er jeg ekstra varsom og klipper aldri for kort – det er jo ikke slik at dette håret kan vokse ut igjen! Jeg vet hvor lang tid jeg har brukt på parykken!
På spørsmålet om det er enklere å skamklippe kollegenes parykker, ler hun. – Neinei, vi har respekt for hverandre her, sier hun med et smil.
Hjerte for scenekunsten
Tiiu kommer fra Estland, og elsket teater fra ung alder. Det var åpenbart at det var bak en teaterscene hun hørte hjemme, men hvilken rolle – det var ikke like bestemt.
– Jeg ble spurt om jeg kunne steppe inn som inspisient, modist eller maskør. Ja, så ble det det siste, da!
Hun startet som lærling, utdannet seg i Finland og Nederland og slik gikk (h)årene.
– Jeg elsker alt med jobben min, sier hun varmt. – Å knytte parykker, det er rolig og behagelig arbeid, jeg tror jeg har lagd rundt 200 stykker. Jeg liker best de veldig dramatiske – eller de som er ordentlig naturlige.
I løpet av samtalen har parykken blitt som forvandlet: Don Basilios bolleklipp, ultrakort i nakken og lengre på sidene, blir sprayet med olje og hårspray.
– Nå er den klar for første kost&mask-prøve. Det er vår generalprøve, når premieren står for tur er vår jobb for lengst unnagjort! Denne vil nok bli en god del kortere, men jeg liker å ha noe å gå på. Det vet jeg først når sangeren setter seg ned i stolen, sier hun.