Hopp til hovedinnhold
Min side Handlekurv

Ballettsjef Ingrid Lorentzen om sesongen 25–26

Kjære publikum!

Verdenspremierer i storskala, gjensyn med Nasjonalballettens signaturverk og sceniske fortellinger som favner både det nære og det storslåtte. Ballettsesongen 25–26 spenner bredt! 

Til alle tider har menneskene samlet seg rundt fortellinger. I en tid preget av uro, kjennes det mer grunnleggende enn noen gang å møtes i salen og dele opplevelser sammen. 

Vi tror på fortellingens kraft! Gamle myter, kjerneverk vi vekselvis synes er underskjønne og daterte, og helt nye beretninger om hva og hvem vi er – alle disse fortellingene gir vi plass i repertoaret den kommende sesongen. Noen av dem vil kanskje gjøre litt vondt. Andre, igjen, vil fortrylle deg.  

De skremmende mytene om Ødipus og Antigone ble skrevet ned for å lære oss noe om menneskelighet. Når banebrytende Wayne McGregor fletter disse greske tragediene sammen i storverket Jocasta’s Line, fortelles de uten et narrativ fra A til Å, men gjennom en mektig teatralsk opplevelse der Nasjonalballetten, Nasjonaloperaen og Operaorkestret forener krefter. 

Med Láhppon/Lost tar Elle Sofe Sara oss fysisk nærmere et mørkt kapittel i vår felles historie: Kautokeino-opprøret. Når Sara forteller, trekker hun opp de lange linjene, og ofte gjør hun det med en grunnleggende forsoning. Nå skaper hun for Nasjonalballetten for første gang, sammen med islandske Hlín Hjalmarsdóttir. 

I Tungrodd – Rahčamuš – Raataminen blir historien fortalt fra perspektivet til ei sju år gammel jente som lytter til de voksnes samtaler. Med ankerfeste i sin egen arktiske tilknytning, utforsker Simone Grøtte det som ble sagt med lavere stemme, på et annet språk – eller det som kanskje ikke ble sagt i det hele tatt. 

Giselle, i Cynthia Harveys praktfulle versjon, forteller oss om landsbyjenta som blir sveket av sin elskede, men også om hvordan kjærligheten og det gode bestandig vinner fram. Solist Grete Sofie Borud Nybakken maner fram Ibsens slemmeste og mest gåtefulle kvinneskikkelse når Hedda Gabler er tilbake, i Marit Moum Aunes regi og koreografi. Cina Espejords En fortelling om Svanesjøen gir nytt liv til balletten over alle, med det sterke båndet mellom søster og bror som omdreiningspunkt. 

Og når Kaloyan Boyadjiev gir seg i kast med Romeo og Julie, får Nasjonalballetten sin helt egen versjon av verdens vakreste kjærlighetshistorie. Godt over 400 år etter at Shakespeare skrev dette udødelige dramaet, snakker det fremdeles så inderlig til oss. 

Vi trenger fortellingene, og like fullt trenger vi å være kritiske til dem. Dette er ikke tiden for sensur og revidering – dette er tiden for å vise, belyse og opplyse.  

Med sagnomsuste La Bayadère tilbake på Hovedscenen, får vi et gjensyn med noen av balletthistoriens aller vakreste scenebilder. Verket inneholder også mye vi i dag ikke kan stå inne for. Her blir vi servert et virkelighetsfjernt tablå av en annen verden, slik 1800-tallets operaer og balletter ofte tilbød publikum en flukt fra virkeligheten og hverdagen: en reise til et magisk sted.  

I all sin skjønnhet og grimhet vekker La Bayadère en tveegget følelse – noe henrivende og vondt på samme tid. Kanskje skal det skurre litt i oss – for hvilke historier er det som får fortelles i dag, og av hvem? Hva sier blikket vårt på «de andre» om oss selv? Og hvordan skal vi forholde oss til den klassiske kulturarven, med datidens holdninger og stereotypier? 

I tider som denne tror vi det er nødvendig å vise fram bredden av arven vår både de aspektene vi er stolte av og dem vi helst vil skyve unna. Vi utforsker blikket på «de andre» i flere forestillinger denne sesongen, fordi vi trenger å høre historiene bli fortalt fra nye ståsteder. 

Sesongen 25–26 sirkler rundt perspektivene på vår egen historie. På verkene som har definert kunstformen vår og ballasten de bringer med seg. På mytene som har preget vår oppfatning av verden, og på hvordan vi har behandlet vår egen urbefolkning. Ikke minst: På historien som skrives her og nå. 

I møtet mellom sal og scene, mellom det som er skapt i fortiden og det som skapes i dag, bereder vi grunnen for nye fortellinger. 

Velkommen!