Hopp til hovedinnhold
Min side Handlekurv

Nasjonalballetten KOREOGRAFI: Artemisia

I 2019 lanserte Den Norske Opera & Ballett, Norsk Tipping og Talent Norge en felles koreografisatsing. Målet med satsingen er at framtidens koreografer får like muligheter – uavhengig av kjønn, og at vi etterlater oss nye klassikere som kan gå inn i repertoaret.

– I ballett, en av verdens mest kvinnedominerte aktiviteter, er historiene som fortelles i stor grad skapt av menn. Det er et paradoks, sa Ingrid Lorentzen til Talent Norge da vi startet koreografisatsingen, bare måneder før koronaviruset gjorde sitt inntog i verden.

Nasjonalballetten KOREOGRAFI: Artemisia har som mål å vise vei i den internasjonale ballettverdenen og gi publikum et mangfold av historier skapt av og om både menn og kvinner. Vi skal løfte fram nye stemmer og nye fortellinger.  

Da Ingrid Lorentzen startet som ballettsjef hadde ingen kvinnelige koreografer skapt et verk for Hovedscenen i operahuset. Siden satsingen så dagens lys har kvinnelige koreografer skapt mer enn 40 nye verk – ti av dem for Hovedscenen. 

 

islands av Emma Portner / Foto: Jörg Wiesner
Afternoon of a Faun av Whitney Jensen & Anaïs Touret / Foto: Jörg Wiesner

Tre nivåer 

For å skape endring, må det innsats til på flere nivåer. Vi må:  

  1. først finne og løfte de nye talentene
  2. deretter bygge de gode koreografene ved å se til at de får gjentatte arbeidsmuligheter  
  3. så ta de beste ut i verden og presentere deres verk internasjonalt  

Hvert av disse tre nivåene krever ulike tiltak. Tiltakene er basert på det som kjennetegner karrierene til de fleste av verdens ledende koreografer av i dag: gjentatte arbeidsmuligheter, skape verk for hovedscener og internasjonal erfaring. Til sammen vil tiltakene gi koreografene erfaring, kompetanse og anseelse.  

Vi er både glade og stolte over at koreografisatsingen – selv gjennom en pandemi – har resultert i en rekke konkrete produksjoner og tydelige resultater. Satsingen har vist at det er mulig å endre strukturer og tradisjoner for å sikre at kjønnsperspektivet får nødvendig plass, når man jobber helhetlig og gir koreografer reell tilgang på ressurser. Vi har nådd og overgått alle målene vi satte oss, og vi ser at satsingen har lyktes fordi den har fått prege hele Nasjonalballettens virksomhet, fra de første planleggingsfasene til premiere. 

Da Nasjonalballetten KOREOGRAFI: Artemisia ble videreført i perioden 2023–26, fortsatte arbeidet for bedre kjønnsbalanse, utvikling av nye klassikere og dessuten å tilføre andre, nye stemmer fra grupper som har vært underrepresenterte i repertoaret. Publikum har blant annet fått se flere verker av samiske og kvenske koreografer. 

Marit Moum Aune var tilknyttet satsingen som husregissør og har hatt rollen som mentor for talentene utviklings- og visningsarenaen Workshopkompaniet, i tillegg til å skape egne verk. 


Nasjonalballetten KOREOGRAFI: Artemisia er en del av Talent Norge og Norsk Tippings kvinnesatsing. 
 

Har du spørsmål om Nasjonalballetten KOREOGRAFI: Artemisia? Kontakt prosjektleder Sarah da Fonseca:  sarah.da.fonseca@operaen.no   

FAKTA: Navnet Artemisia Skjul Vis mer
  • Koreografisatsingen har fått navn etter Artemisia Gentileschi (1593–ca. 1656), en av barokkens store kunstnere som også var kvinne. Den dominerende oppfatningen av tidlige moderne malere er at de er mannlige – men italienske Gentileschi er et bevis på at også kvinner hadde suksessfulle kunstnerkarrierer. Gentileschis karriere spente over 40 år, og på lerretet portretterte hun blant annet mange mektige kvinner. Hun regnes som en av det 17. århundres dyktigste malere, og arbeidet i stil med Caravaggio. Nasjonalmuseet har fem verk av Gentileschi i samlingen sin – det nyeste tilskuddet er maleriet Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode, kjøpt inn av Sparebankstiftelsen i 2022. 
  • Artemisia er også et vitenskapelig slektsnavn på malurter, en gruppe flerårige planter som stort sett består av hardføre urter og buskvekster. Navnet «malurt» kommer av en påstått evne til å kunne beskytte klær mot møll. 
  • Malurtenes slektsnavn kommer igjen av Artemis – jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi. Artemis er blitt tilbedt som fruktbarhetsgudinne mange steder opp igjennom historien, og ifølge noen myter assisterte hun sin mor under fødselen av tvillingbroren. Hun ble også ansett som en beskytter av unge piker. 


Kilder:
Garrard, Mary D. (1989), Artemisia Gentileschi: The Image of the Female Hero in Italian Baroque Art, Princeton. 
Burkert, Walter (1985): Greek Religion, Cambridge: Harvard University Press. 
Malurtslekta hos Artsdatabanken. 

Verkliste