Anne Peders-
dotter

Ferdigspilt

Norsk opera om heksebrenninger, i konsert-versjon

Edvard Fliflet Bræins (1924–1976) Anne Pedersdotter ble uroppført ved Den Norske Opera i Oslo i 1971. Siden har verket blitt en klassiker innen norsk operahistorie.

Denne historien ønsker vi å løfte frem, ved hjelp av Nasjonaloperaens sterke solister, Operakoret og Operaorkestret.

Anne er gift med den eldre presten Absalon. Han har en sønn fra et tidligere ekteskap, Martin, som er like gammel som den nye kona. Når de to møter hverandre første gang, slår det gnister mellom dem. Men er det Satans verk?

Anne ble beskyldt for å ha tatt livet av biskopen, slik at hennes egen mann kunne få jobben. Senere ble hun anklaget for å ha tatt liv av seks mennesker – og et pæretre – ved trolldom.

Anne Pedersdotter tar oss tilbake til den brutale heksejakten i det 16. og 17. århundre. Omlag 50 000 mennesker mistet livet under hekseprosessene i Europa i perioden 1500–1750. Mellom 1578 og 1695 ble 310 mennesker henrettet som trollfolk i Norge. Bergenskvinnen Anne Pedersdotter (cirka 1530–1590) var en av dem. Hun ble brent som heks på Nordnes 7. april 1590, og hendelsen er en av de best dokumenterte trolldomssakene i Norge.

Vi kjenner den tids mennesker igjen på oss selv. Vi har jo fremdeles hekseprosesser. Det er bare maskene som er annerledes.

– EDVARD FLIFLET BRÆIN

Operaen tar for seg et historisk materiale, som likevel er aktuelt. Bræins tonespråk er tonalt, med tydelige melodiske motiver som drar oss inn i det intense dramaet.

Gratis introduksjon en time før forestilling.
Du kan forhåndsbestille pausebevertning her: pauseservering.no

Kunstnerisk team og roller

Musikk

Edvard Fliflet Bræin
Libretto

Hans Kristiansen etter Hans Wiers-Jenssens drama
Musikalsk ledelse

Peter Szilvay
Konsertregissør

Victoria Bomann-Larsen
Medvirkende

Operakoret, Operaorkestret

spesialintroduksjon

Anne Pedersdotter ble brent som heks på Nordnes i Bergen i 1590. Hvorfor ble hun dømt for hekseri? Hvordan foregikk de brutale hekseprosessene på 1500-tallet? Finner vi hekseprosesser i vår egen tid, og er det mulig å leve som heks i dag?

Mandag 17. juni blir det spesial-introduksjon på Formidlingssenteret kl. 18. Møt Lilli Bendriss, spiritistisk medium og selverklært klarsynt, og Nils Gilje, professor i filosofi og kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, i samtale med formidlingssjef Frida Steenhoff Hov. Gratis og åpent for alle!

Lyd og bilde

Intenst familiedrama

Brennende begjær

Selv om Anne Pedersdotter baserer seg på en virkelig hendelse og person, er dette bare et utgangspunkt for videre diktning. Bræins opera bygger på et skuespill med samme tittel av bergenseren Hans Wiers-Jenssen (1866–1925), som hadde urpremiere på Nationaltheatret i 1908.

Her får historien utspille seg som et intenst familiedrama, i et ekteskap med stor aldersforskjell mellom Absalon og Anne. Stesønnen på Annes alder får begjæret til å brenne i den unge hustruen. Hun frykter sine egne heftige følelser og tiltrekningskraften hun har på menn, som hun selv tolker som nedarvet trolldom. Seksualitetens sterke kraft kan bare komme fra et sted: «Satan kan komme og friste ditt kjød, som han fristet din mor.»

Absalon dør etter at hun har sagt: «Ja, jeg har ønsket deg død hundrede ganger! Men aldri så sterkt som fra den dag din sønn var her i huset.» Dermed blir hun anklaget for å ha myrdet sin mann og drevet hor med hans sønn. Anne tilstår selv at hun er heks, til dundrende pauker, mens folket tilber Herren til lyden av orgel og kirkeklokker.

«Vi kjenner den tids mennesker igjen på oss selv. Vi har jo fremdeles hekseprosesser. Det er bare maskene som er annerledes.» Det skrev komponisten selv om Anne Pedersdotter. Operaen tar for seg et historisk materiale, som likevel er aktuelt. Bræins tonespråk er tonalt, med tydelige melodiske motiver som drar oss inn i det intense dramaet.