AKT 1
Roma år 79
Vitellia nærer stadig hevngjerrige følelser overfor keiser Titos far Vespasian, som 10 år tidligere fortrengte hennes far Vitellius, fra tronen. Vitellia overtaler sin venn Sesto, som er keiserens venn, til å medvirke i en sammensvergelse mot ham; når Tito er drept vil hun belønne Sesto med å gifte seg med ham. Sesto gir vennen Annio sitt samtykke til at han gifter seg med Sestos søster Servilia.
Tito hilses på Forum Romanum av et jublende folk. Tito forteller Sesto og Annio han har til hensikt å gifte seg med Servilia. Annio blir naturligvis fortvilet av nyheten, men skynder seg å prise Titos fortreffelige valg - han kan neppe finne en verdigere hustru enn Servilia. Tito ber Annio om å gi Servilia beskjed og erklærer sitt uforanderlige vennskap til Sesto.
Full av sorg forteller Annio Servilia at hun skal bli keiserinne, hvilket hun ikke har lyst til; hun forsikrer Annio om sitt troskap.
Servilia oppsøker keiser Tito og forklarer ham at hun og Annio elsker hverandre. Tito innser at han bør gi avkall på henne, og uttrykker et ønske om at alle må være like ærlig overfor ham som henne. Vitellia er fortsatt hevngjerrig, og oppmuntrer den stadig vaklende Sesto til å iverksette hevnen over Tito. Plaget av sammenvittighetsnag lover Sesto å gjennomføre planen. Da han har gått, kommer Annio og Publio for å fortelle Vitellia at keiseren nå har besluttet å ta henne til hustru og opphøye henne til keiserinne. Full av dårlig samvittighet over de ulykker hun nyss har satt i stand, følger hun med dem til keiseren.
På Kapitolplassen kjemper Sesto med seg selv for å få mot til å drepe Tito, men da han nærmer seg slottet, ser han at det allerede er i brann. Han styrter inn. Nå har også Annio og Servilia kommet til, og de forstår av Publio at brannen skyldes et opprør, og at keiserens liv er fare. De søker alle etter Sesto og tror at Tito er død. Sesto kommer tilbake, og ser etter et sted å skjule seg. Han er i ferd med å bekjenne sin forbrytelse, men Vitellia får ham til å tie.
AKT 2
I palasset forteller Annio Sesto at keiseren fortsatt lever. Da Sesto bekjenner sitt mordforsøk, men nekter å gi noen grunn, anbefaler Annio at han innrømmer alt til Tito og håper på tilgivelse. Vitellia løper inn og ber Sesto om å flykte, men hun er for sen: En medspiller har forrådt ham, og Publio går inn med soldater for å arrestere ham. Sesto ber Vitellia om å huske sin kjærlighet.
Det romerske folk er takknemlig for at keiseren har overlevd. Tito sliter med å forstå konspiratorenes motiver og tviler på Sestos bedragelse. Publio advarer ham mot å være godtroende. Når det blir kunngjort at Sesto har innrømmet udåden og blitt dømt til døden av senatet, ber Annio Tito å vurdere saken med medfølelse. Keiseren vil ikke undertegne dødsdekretet før han har hatt muligheten til å stille spørsmål til Sesto selv. Alene med Tito forsikrer Sesto ham om at han ikke vil ha tronen, og at han nødig ville trekke Vitellia inn. Tito, som ikke er tilfreds med denne forklaringen, avviser ham. Sesto ber Tito om å huske deres vennskap og føres så bort. Keiseren signerer dekretet og river det i to: Han kan ikke bli en tyrann og henrette en venn. Han roper ut til gudene og sier at hvis de vil ha en grusom hersker, så må de ta bort hans menneskelige hjerte. Servilia og Annio ber Vitellia om å redde Sesto. Hun innser at hun må bekjenne sin forbrytelse heller enn å erobre tronen med Sestos liv som pris.
På et offentlig torg står Tito klar til å proklamere Sestos dom, da Vitellia trer frem og innrømmer at hun alene er ansvarlig for mordforsøket. Den forvirrede keiseren forklarer at han hadde til hensikt å tilgi Sesto uansett. Han bestemmer seg endelig for å tilgi alle konspiratorer. Det romerske folk roser Tito for sin vennlighet og ber gudene om å gi ham et langt liv.
