Vilde Frang og
Chamber Orchestra
of Europe
For første gang i Norge
Et av verdens fremste kammerorkestre byr på en klassisk godtepose under sitt aller første norgesbesøk – med stjernefiolinist Vilde Frang på laget.
Det er all grunn til å være forventningsfull når Chamber Orchestra of Europe – anerkjent som «det fineste kammerorkester i verden» (BBC 2) – kommer til Operaen i februar. Gjennom årenes løp har COE spilt i de mest berømte konsertsaler, og sammen med mange av verdens største artister. Nå står samarbeidet med Vilde Frang for tur – hun som grep fiolinen fatt da hun var fire, debuterte med Kringkastingsorkesteret da hun var ti, og som har blitt en internasjonalt ettertraktet og prisbelønt fiolinist. Under denne konserten får vi høre henne briljere i Schumanns fiolinkonsert. Ellers på programmet står ytterligere to av våre mest elskede klassiske verker.
Mozarts hastekomponerte ouverture
Først ut er ouverturen fra Mozarts Don Giovanni. Ryktene skal ha det til at Mozart komponerte ouverturen natten før premieredagen i 1787: Genikomponisten var visstnok ute på en drikkerunde da en av vennene hans minnet ham på at han ikke hadde skrevet ferdig operaen ennå. Ved midnatt gikk Mozart opp på værelset sitt, og der ferdigstilte han ouverturen i løpet av tre timer – mens kona Constanze fortalte ham eventyr for å holde ham våken.
Schumanns hemmelige konsert
Schumanns lidenskapelige fiolinkonsert i d-moll er hans eneste fiolinkonsert – og tro det eller ei; det var en spiritistisk seanse som gjorde den kjent for verden. Schumann skrev konserten på tampen av livet, i 1856, og døde før den var ferdigstilt. Hans enke Clara var ikke særlig begeistret for verket, og gjemte notene unna med påskriften «Må ikke framføres før om 100 år». I 1937 hevdet en fiolinist i England å ha blitt fortalt i en spiritistisk glass-seanse at det fantes en fiolinkonsert signert nettopp Schumann. Etter å ha lett høyt og lavt, fant man de glemte notene i det prøyssiske statsbiblioteket i Berlin! Og godt var det, ellers hadde vi ikke fått gleden av å nyte konserten i Operaen.
Beethovens hyllest til Napoleon
Det hele rundes av med Beethovens kanskje mest innflytelsesrike verk, Eroica-symfonien. Symfonien, som sto ferdig i 1804, var opprinnelig ment som Beethovens hyllest til hærføreren Napoleon, fra den intense førstesatsen via den sørgmodige andresatsen, videre til en tredjesats full av tempo og temperament, og til slutt en fjerde variasjon som gir helten en triumferende avslutning. Triumferende ble det også for Beethoven, som fikk sitt store gjennombrudd med denne symfonien.
- Gratis introduksjon i Formidlingssenteret kl. 17