Light of Passage

Storstilt, brutalt ensembleverk  

Da Nasjonalballetten danset treakteren Light of Passage for fulle hus i Oslo og Paris i 2023 og 2024, satt publikum og anmeldere igjen rystet og begeistret på samme tid. Nå danses Crystal Pites smertelig aktuelle storverk igjen på Hovedscenen. 

En sjelden gang skjer det at en forestilling er så nær som fullendt

SIDSEL PAPE, AFTENPOSTEN 2023 

Flight Pattern var Crystal Pites første verk for The Royal Ballet i London. Dette gjorde henne samtidig til den første kvinnen på 18 år som koreograferte for balletthusets hovedscene, da stykket hadde premiere i 2017. Den monumentale enakteren ble møtt med stor begeistring blant kritikerne, og ble belønnet med Laurence Olivier-prisen for beste nye danseproduksjon. 

Med utgangspunkt i Flight Pattern videreutviklet Crystal Pite verket til en sjelden helaften, som også består av andreakten Covenant og tredjeakten Passage.  

Fryktløst og empatisk til Górecki  

Light of Passage danses til Góreckis «Symfony of Sorrowful Songs», som ofte er assosiert med Holocaust, og utforsker temaer om morskap og familieseparasjon. Pite gir disse temaene ny mening, i et verk som beveger seg fra det store bildet av fordrevne samfunn, til å nærme seg enkeltmennesker. Den store besetningen av dansere beveger seg som én kropp, radvis tett i tett, før ett fortvilt par trer ut fra flokken i en gripende pas de deux.  

En flyktningkrise er også en barnekrise: Hvert femte sekund drives et nytt barn på flukt. Andreakten tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, mens tredjeakten skildrer den ultimate reisen vi alle skal gjennom: fra liv til død. 

«Dette er vår tids historie», sier koreograf Crystal Pite. Scenerommet fylles med Nasjonalballettens dansere så vel som barn og eldre dansere. Gjennom symfoniens tre satser tar de oss med gjennom livets og menneskehetens passasjer.