Kjære publikum!

Verk som har blitt stående gjennom århundrene har ofte én ting til felles: transformasjon. Det er fascinerende å se et menneske forandres og gjenoppstå som noe annet.  

I balletten du nå får oppleve, er rammen tradisjonell: med landsbyjenter, opptrinn på torget og feiring av vinhøsten. Men allerede her introduseres et foruroligende element: Giselle er danseren som ikke tåler å danse. Til det er hjertet hennes for svakt. 

Transformasjonen inn i vanviddet er total, men i døden skal hun igjen forvandles, til en eterisk skapning – en wili. 

200 år gamle eventyrballetter om døde jomfruer er kanskje virkelighetsfjerne. Det paradoksale er at det aldri har føltes mer meningsfylt å samles og oppleve skjønnhet og drøm i det fellesskapet bare scenekunsten kan romme. 

Vi trenger disse menneskelige beretningene som finnes i romantikkens tyll og fortryllende scenebilder. I grunnen handler de om vår evne til kjærlighet og empati – som i Giselle overlever selv sviket og døden. 

Giselle inntok scenen for første gang i 1841. Med sin hvite, andre akt, overnaturlige vesener og avrundede bevegelser er den typisk for romantisk ballett. Dette var også perioden tåspiss-teknikken utviklet seg. 

For 60 år siden hadde balletten sin norgespremiere. Versjonen Nasjonalballetten nå danser for sjette gang, er skapt for kompaniet av danserikonet Cynthia Harvey. Fornyelsen ligger i hvordan stoffet tolkes i dag, når en helt ny generasjon tar plass på scenen. Nasjonalballetten UNG, vårt kompani for unge dansere som i år fyller ti år, står side om side med Nasjonalballettens egne stjerner – og fransk-norske Léonore Baulac. 

Hovedrollene tolkes av fire besetninger dansere på internasjonalt toppnivå: 

Baulac er étoile ved balletten i Pariseroperaen. Nå danser hun i Norge for første gang – i par med vår egen solist Lucas Lima som Albrecht. 

Giselle levendegjøres ikke minst av Grete Sofie Borud Nybakken og Melissa Hough, med Dingkai Bai og Douwe Dekkers som Albrecht. 

Albrecht danses også av Ricardo Castellanos, sammen med vårt stjerneskudd Julie Petanova i tittelrollen. Begge startet de sine karrierer i Nasjonalballetten UNG, og når kompaniet nå fyller ti år er det en begivenhet at en av våre hentes til London som gjestesolist. Det skjedde tidligere denne høsten med Ricardo Castellanos under sesongpremieren til English National Ballet. 

Det er også en begivenhet når Gina Storm-Jensen er tilbake på vår scene som Myrtha, wilienes dronning – en rolle hun tolket med bravur som solist i The Royal Ballet, før hun vendte hjem til Operaen og Nasjonalballetten.  

Hver og en spiller disse kunstnerne på ulike strenger i et kompani av dansere du må til Oslo for å oppleve i høst. 

Rammen er en eventyrballett, men det er oppriktigheten og menneskeligheten i framførelsen som gjør at Giselle kan danses til alle tider. Slik er det i eventyret, slik er det i balletten – «Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager» (Sigrid Undset). 

Velkommen! 

Ingrid Lorentzen, ballettsjef