Klosteret

«Big Brother møter Sound of Music!»

Slik beskrives Klosteret av den engelske avisen The Observer. Jo Strømgren selv kaller forestillingen en blanding av Jean-Paul Sartre og Donald Duck. Uansett hvordan man beskriver dette absurde, grusomme og hysterisk morsomme universet: Dette er en forestilling du ikke må gå glipp av!

Absurd, poengtert, vakker, morsom og skremmende. Samtidig.

Dagbladet

Suksessen gjenoppstår

I et kloster langt inne i en ensom dal pleier tre nonner sin egen form for treenighet. Det er slett ikke enkelt. Brødet er tørt, og vennskapet skranter. Vannet smaker heller ikke så godt lenger. Tiden for å motta et eller annet tegn ovenfra er overmoden. Å holde fast ved den hellige sannhet er en vanskelig oppgave – og enda vanskeligere når du er sulten.

Prisbelønte Klosteret hadde urpremiere i 2006 og turnerte i 17 land til strålende anmeldelser. Vekkelsen vi kan oppleve 20 år senere er uunngåelig – hvis vi var bekymret for verden den gang, er vi nå livredde.

For real passion you need nuns.

The Observer

Dans, teater og kaudervelsk

På overflaten er forestillingen en satire om religiøse institusjoner og hvordan de undergraver den menneskelige natur. På et dypere plan kan den sees på som en kritikk mot alle ideologier som tvinger autoritære dogmer på individer. Og kanskje viktigst, den slutter seg til Jo Strømgren Kompanis evige søken etter å sette sørgelig menneskelig oppførsel på spissen.

Klosteret inneholder kompaniets karakteristiske stilblanding av dans, teater og et kaudervelsk språk – denne gangen med utgangspunkt i sveitsertysk.

One of the best things about The Convent was its universality. But the performing was the greatest pleasure.

The New York Times