Karmelitt-
søstrene

Revolusjonen skyter fart, og hver dag blir gatene i Paris mindre trygge. Etter et skremmende møte med en mobb, vil den unge aristokraten Blanche de la Force ikke lenger gå ut, og forteller sin far og bror at hun vil slutte seg til karmelittordenen som nonne. Men i klosteret gjør den gamle priorinnen det klart for den skremte jenta at kirken er et sted for bønn, ikke et tilfluktssted. Blanche lover å møte frykten.

Blanche og søster Constance snakker sammen mens de utfører sine gjøremål. De er begge opptatt av den gamle priorinnens sykdom, og begynner å snakke om døden. Constance foreslår at hun og Blanche ofrer livet sitt for priorinnen, men Blanche avviser sint denne ideen. Constance fortsetter, og forteller at hun tror de begge vil dø unge, på samme dag.

På sykestuen dør den gamle priorinnen, Madame de Croissy. Før hun dør ber hun Blanche, som er det nyeste medlemmet av ordenen, overta omsorgen for Moder Marie. Til tross for at hun har levd et liv i tro og bønn, lider priorinnen en pinefull død. Dette er Blanche vitne til, og det gjør henne redd.

Om natten holder Blanche og Constance vakt over priorinnens legeme i kapellet. Constance deler sin teori om at Madame de Croissys vonde død ikke var hennes egen, men tilhørte en annen. Noen andre vil dermed komme til å dø en uventet lett død, spekulerer hun.

Den nye priorinnen, Madame Lidoine, samler nonnene for å berolige dem etter hvert som revolusjonen tiltar. Blanches bror, Chevalier de la Force, kommer for å prøve å overtale søsteren til å flykte fra Paris med ham, men Blanche står på sitt og vil ikke forlate søstrene sine.

Kapellanen utfører en siste messe i klosteret; han er fratatt sitt embete av de revolusjonære. Nonnene diskuterer sin egen skjebne, og Moder Marie lurer på om de vil bli martyrer. Samtalen blir avbrutt av soldater som forteller at alle religiøse hus avvikles, og at nonnene må legge sin tro til side og slutte seg til samfunnet, ellers risikerer de henrettelse.

I det ransakede og tomme kapellet stemmer nonnene for om de skal bli martyrer. Avstemningen blir etter hvert enstemmig. Blanche flykter, full av følelser.

Klosterordenen er oppløst og nonnene er blitt vanlige borgere. Blanche har vendt tilbake til familiens hus, der hun nå jobber som tjener. På besøk oppfordrer Moder Marie henne til å slutte seg til søstrene sine igjen. Kort tid etter får Blanche vite at nonnene er arrestert.

Karmelittene venter rolig på sin død. Mens de synger 'Salve Regina', blir de ført til giljotinen en etter en. For hvert slag som faller, blir stemmene færre og færre inntil bare én – søster Constance – gjenstår. Akkurat idet hun forbereder seg på å dø, blir hun forskrekket over å se Blanche gå frem fra mengden. Rolig og trygg går hun døden i møte sammen med søstrene.