Rusalka

Vannymfer leker på bunnen av en innsjø. De erter søsteren sin Rusalka, som i det siste har trukket seg unna dem. Rusalka betror seg bare til vannånden: Hun forteller ham at hun har forelsket seg i et menneske – en prins som ofte bader i innsjøen. Nå lengter hun etter å bli et menneske, få en sjel og å få møte ham. Vannånden advarer henne om at menneskenes sjeler er fulle av synd. Men Rusalka lar seg ikke skremme av det. 

Rusalka oppsøker den gamle heksen Ježibaba og ber om å bli forvandlet til menneske. Ježibaba går med på dette, men krever et offer: Rusalkas stemme. Skulle hun bli avvist av prinsen – noe Ježibaba mener vil skje – vil Rusalka være dømt til evig fortapelse, og prinsen vil dø. Til tross for alle advarsler lar Rusalka seg forvandle, til store smerter.  

Prinsen og en venn er på jakt i skogen da de får øye på et underlig vesen: et hvitt rådyr – den forvandlede Rusalka. Prinsen blir umiddelbart trollbundet og tar denne stumme skjønnheten med seg hjem. 

Rusalka har bodd hos prinsen i en uke. Tjenerne hans behandler denne nye, merkelige gjesten på en nedlatende måte, mens de forbereder henne til det forestående bryllupet. 

Prinsen under seg over hvilke hemmeligheter hans stumme elskede bærer på. Også gjestene som har samlet seg hos ham, synes hun er merkelig og gjør narr av henne. Da en stolt fyrstinne flørter med prinsen, vender han seg gradvis bort fra Rusalka. Hun blir knust. Nok en gang kaller hun på Vannånden, men denne gangen kan han ikke hjelpe –hun må bære smerten alene. 

Prinsen velger fyrstinnen og frir til henne. Etter å ha avvist Rusalka, blir han plutselig grepet av en merkelig trolldom og trygler gjestene om hjelp til å bli fri fra denne. 

Rusalka har mistet sin menneskelige skikkelse og ønsker seg bare tilbake til vannets verden. Hun oppsøker igjen Ježibaba, som forteller at det finnes bare én utvei: For å bli vannymfe igjen, må hun drepe prinsen. Rusalka nekter – og besegler sin skjebne. 

Prinsen er blitt alvorlig syk etter møtet med henne. Tjenere hans søker hjelp hos Ježibaba, men hun bare håner dem. På leting etter Rusalka vandrer prinsen gjennom skogen. Han ber henne gi ham dødens kyss. 

Rusalka gir etter. Prinsen dør i fred, alt tar slutt – og alene står Rusalka tilbake, vendt mot evigheten.