Rusalka

Drømmen om å være der menneskene er …  

Det var en gang en nymfe, kalt Rusalka. Nede i havet drømte hun om et liv over vannet. Hun lengtet etter å bli menneske og om å erobre prinsens hjerte. I den kjente arien «Sang til månen» synger hun ut sin lengsel.  

Med havheksa Ježibabas hjelp, gir Rusalka opp alt for å kapre prinsen. Men menneskeverdenen viser seg å være et mareritt, full av rigide konvensjoner, maktspill og dobbeltmoral.  

Eventyrlige harmonier  

Eventyret bak Antonín Dvořáks opera kjenner vi fra blant annet H. C. Andersens Den lille havfruen, som ikke minst ble kjent og populær etter Disneys versjon på 1990-tallet.   

Den tsjekkiske komponisten var kjent for sine vakre harmonier, og operaen er spekket med lange melodilinjer og blåtoner. Rusalka kan minne om Wagners Tristan og Isolde i den musikalske skildringen av kjærlighetens lengsel og umulighet, gjennom sukkende halvtonetrinn og rik orkestrering. Men Dvořáks klangverden har likevel sin egen slaviske melodikk og folketonepreg. 

Anerkjent regissør tilbake  

Regissør Tatjana Gürbaca og scenograf Klaus Grünberg skaper et eventyrlig og utenomjordisk univers på Hovedscenen. Her blir eventyret et speil som reflekterer vår egen verden: en moderne virkelighet i rask forandring, som ikke har plass til en kvinne som Rusalka.