Hopp til hovedinnhold
Min side Handlekurv
Til forestillingsside
Rusalka
Kjøp
Rusalka

Fem grunner til at vi elsker havfruer

Visste du at Rusalka er en operaversjon av historien om den lille havfruen? Fortellingen om havfruen som vil bli menneske er mange hundre år gammel og finnes i mange kulturer – fra Øst-Europa til Kina. Men hvorfor er vi egentlig så fascinert av tause kvinner med fiskehaler?
Maleri av havfrue som grer håret John William Waterhouse: A Mermaid

Et speil for våre lengsler

Havfruer lengter. Etter kjærlighet. Etter en annen kropp. Etter et liv de ikke har. Fortellingene om dem speiler menneskelige erfaringer: av utenforskap, tap og leting etter identitet.

Kropp og begjær

Havfruen er vakker og forførende – en sirene som lokker menn i døden. Samtidig er hun uten seksualitet i tradisjonell forstand (hun har ingen kjønnsorganer). Slik blir hun et paradoksalt bilde på både seksuell tiltrekning og frykten for kvinnelig begjær.

Natur og uro

Havfruen er et naturvesen: tett knyttet til havet, månen og mystikk. Hun er et symbol for naturen som reagerer med menneskelig rovdrift – et uttrykk for de elementene vi har mistet kontakten med.

Skeivt ikon

Havfruen passer ikke inn. Hun er verken helt menneske eller helt noe annet. Nettopp derfor har hun blitt et sterkt symbol for skeivhet og for minoritetserfaringer.

En figur i stadig forandring

Fra Odyssevs’ sirener og middelalderens melusiner til Disneys Ariel og queer-skikkelser i samtidskunst: Havfruen lar seg ikke fange. Hun er både barnlig og voksen, dyr og menneske,  truende og uskyldig, offer og aktør. Hun forandrer seg stadig – og utfordrer grenser.

En kvinne løper over en scene – flere skikkelser med dyremasker skimtes i utkanten av bildet. Scenografien består av store steiner og med referanser til verdensrommet og romskipestetikk. Foto: Sandra Then