Introduksjon
Frida Steenhoff Hov forteller om Sir Wayne McGregors «Jocasta's Line». Du kan også få med deg introduksjonen i Formidlingssenteret en time før forestillingen (ikke på premieren) eller lese tekstversjonen.
Banebrytende Sir Wayne McGregor bringer klassisk tragedie, samtidsballett og moderne musikk sammen i en stor teatralsk installasjon – en verdenspremiere hvor Nasjonalballetten forener krefter med Nasjonaloperaen.
Det er en begivenhet at den betydningsfulle koreografen og regissøren Sir Wayne McGregor legger en verdenspremiere til Den Norske Opera & Ballett. Når hans helt nye storverk finner veien til Hovedscenen, kreves innsats fra både Nasjonalballetten, Nasjonaloperaen og Operaorkestret.
I Jocasta’s Line flettes to greske tragedier sammen: Ødipus Rex og Antigone. Samy Moussa har komponert musikken til Antigone, mens Ødipus Rex blir satt til Igor Stravinskys originale partitur fra 1927.
Les intervjuetI gresk mytologi er Jocasta – eller Jokaste på norsk – datter av Menoeceus og dronning av Theben i det antikke Hellas. Da hun gifter seg med det som skal vise seg å være sønnen Ødipus, overføres en irreversibel ulykke til neste generasjon.
Wayne McGregor gir et gripende, moderne bevegelsesspråk til de klassiske tragediene til Jokaste, Ødipus og deres datter Antigone: Dette er historiefortelling uten et narrativ fra A til Å, men gjennom en scenisk opplevelse der sangerne og danserne avslører sine egne versjoner av sannheten.
I Oedipus Rex (1927), Stravinskys monumentale opera-oratorium på latin, er den antikke byen Theben plaget av pesten. Den eneste måten å få slutt på lidelsen, er å finne og straffe han som myrdet den forhenværende kongen.
Under press fra sine desperate undersåtter begir kong Ødipus seg ut på leting etter morderen. Snart oppdager han den grufulle sannheten: Han er selv skyldig i drapet, og er gift med sin egen mor.
Mens Stravinskys oratorium tildeler herrekoret en nøkkelrolle, løfter den kanadiske komponisten Samy Moussa fram kvinnekoret i sin nyskrevne komposisjon. Hans Antigone, sunget på gammelgresk, dreier seg om tragedien til Ødipus’ datter.
Med sin unike stil og sitt samarbeid med kunstnere fra forskjellige felt, har Sir Wayne McGregor flyttet grensene for samtidsdans og brakt den til nye høyder.
– Ved å kombinere dette verket med Samy Moussas nye Antigone for orkester og kvinnekor, peiler vi oss inn på en ny kreativ bane av inspirasjon og innovasjon, føyer McGregor til, – et rom mellom det kjente og det ukjente, og mellom historiefortelling og opplevelse, hvor tidløse temaer blir presentert i et moderne lys.
Stravinskys storverk har en forteller som forklarer publikum hva de snart skal få se. I McGregors versjon gjør han det på engelsk.
– Det er som om fantasien blir aktivert på forhånd, forklarer McGregor. – Men når man så ser det som utspiller seg og hører neste del sunget på latin, skaper det en viss avstand til handlingen. Det gjør at man lytter annerledes til musikken.
For at vi skal kunne rette all oppmerksomhet mot det som skjer på scenen, er Ødipus Rex og Antigone ikke tekstet i denne oppsetningen – bortsett fra den engelsktalende Fortelleren.
Les oversettelsen herOratoriet Oedipus Rex av Igor Stravinsky, med libretto av Jean Cocteau (basert på Sofokles’ tragedie), er en dramatisk og musikalsk tolkning av den klassiske myten om kong Ødipus. Verket er skrevet på latin, med en forteller som binder handlingen sammen på publikums språk – i Wayne McGregors versjon snakker fortelleren engelsk.
Theben er rammet av en fryktelig pest. Kong Ødipus, som tidligere har reddet byen ved å løse Sfinksens gåte, lover å finne årsaken til pesten og redde folket. Svogeren Kreon kommer tilbake fra orakelet i Delfi med budskapet: pesten skyldes at morderen av den tidligere kongen Laios fortsatt befinner seg i byen.
Ødipus lover å finne og forvise morderen. Han spør spåmannen Teiresias, som først nekter å svare. Ødipus blir rasende og anklager Teiresias for å være morderen. Teiresias svarer til slutt: morderen er en konge. Ødipus mistenker at Kreon står bak en konspirasjon for å ta tronen. Konflikten eskalerer, og dronning Jokaste (Ødipus’ kone) forsøker å roe gemyttene.
Jokaste avfeier oraklenes troverdighet og forteller at Laios ble drept av røvere ved et veikryss – ikke av sin sønn, som orakelet hadde spådd. Ødipus blir urolig: han husker at han selv drepte en eldre mann ved et veikryss før han kom til Theben.
En budbringer kommer med nyheten om at kong Polybos av Korint – som Ødipus tror er hans far – er død. Men det avsløres at Polybos bare var hans fosterfar. En gammel gjeter kommer og forteller at han fant Ødipus som spedbarn og ga ham til Polybos. Det blir klart: Ødipus er sønn av Laios og Jokaste. Han har drept sin far og giftet seg med sin mor.
Jokaste flykter og tar sitt eget liv. Ødipus, knust av sannheten, stikker ut sine egne øyne og forlater Theben. Koret uttrykker først sinne, deretter sorg over tapet av sin konge.
Antigone er datter av Ødipus og Jokaste, og handlingen utspiller seg etter Ødipus’ fall. Hennes to brødre, Eteokles og Polyneikes, har drept hverandre i kamp om tronen i Theben. Den nye kongen, Kreon (Antigones onkel), erklærer at Eteokles skal få en hederlig begravelse, mens Polyneikes – som han anser som en forræder – skal ligge ubegravet, noe som i gresk tro betyr evig fordømmelse.
Antigone trosser Kreons ordre og begraver sin bror Polyneikes i hemmelighet, drevet av kjærlighet og religiøs plikt. Hun blir oppdaget og ført til Kreon, som står fast ved sin lov og dømmer henne til døden – til tross for at hun er forlovet med hans sønn, Haimon.
Haimon forsøker å overtale sin far til å vise nåde, men Kreon nekter. Antigone blir stengt inne i en gravhule for å dø.
Spåmannen Teiresias advarer Kreon om at gudene er rasende over hans beslutning, og at han vil bli straffet. Kreon gir til slutt etter og forsøker å redde Antigone, men det er for sent.
Antigone har tatt sitt eget liv. Haimon finner henne og tar sitt liv. Når Kreons kone Eurydike får vite om sønnens død, tar også hun sitt eget liv i sorg og fortvilelse. Kreon står igjen alene, knust av konsekvensene av sin egen stahet.
– Jeg tror myter tilbyr oss universelle sannheter – de gir oss en indirekte måte å forstå verden på.
Les intervjuetFrida Steenhoff Hov forteller om Sir Wayne McGregors «Jocasta's Line». Du kan også få med deg introduksjonen i Formidlingssenteret en time før forestillingen (ikke på premieren) eller lese tekstversjonen.