Bach, Beethoven, Brahms – og Britten

Benjamin Britten ble født 22. november 1913 – på minnedagen for den hellige Cecilia, musikkens skytshelgen.

Moren håpet han skulle bli «den fjerde B-en» – etter Bach, Beethoven og Brahms. Ambisiøst? Ja. Ubegrunnet? Nei. For allerede som barn hadde Britten skrevet over 700 verk.

Composing is like driving down a foggy road.

Benjamin Britten

I dag er han, med klar margin, den mest spilte operakomponisten født på 1900-tallet. 

Britten behersket nesten alle musikalske sjangre. På slutten av 1930-tallet jobbet han faktisk fast som reklamefilm-komponist for det britiske postverket, General Post Office.

Ingen annen komponist har skrevet så mye for og om barn som Britten. Han elsket barnestemmer, lekenhet – og uskylden. Selv forble han leken hele livet og ville aldri bli voksen.

Partneren hans, tenoren Peter Pears, skrev til ham:

«Remember there are lovely things in the world still – children, boys, sunshine, the sea, Mozart, you and me.»

Utad ble forholdet mellom Britten og Pears omtalt som et vennskap. Noe annet kunne de ikke si høyt. Homoseksualitet ble først avkriminalisert i England i 1967. I 1954 – samme år som operaen The Turn of the Screw hadde premiere – ble Britten innkalt til avhør ved Scotland Yard om forholdet til Pears.

Et gjennomgående tema hos Britten er hva som skjer når uskylden forstyrres – når lek glir over i noe farlig. Hos Britten – musikkens Peter Pan – er leken ofte sårbar og truet. Leken er ikke en idyll, men en måte å være i verden på – før den stivner. 

It is cruel, you know, that music should be so beautiful.

Benjamin Britten