Hva bør du vite om Nibelungens ring?
Richard Wagners Nibelungens ring er opera i monumental skala – et helt univers som strekker seg fra skapelsen til verdens undergang. Her er alt du trenger å vite!
Unik mulighet til å oppleve Nibelungens ring
Universet begynner i mørket, i dypet av Rhinen. Der glitrer det noe som kan gi ubegrenset makt, men bare dersom man gir avkall på kjærligheten.
Fra 2027–2029 kan du oppleve dette storverket ved Den Norske Opera & Ballett. Da er det over 30 år siden sist vi spilte det. Denne unike og sjeldne opplevelsen bør du ikke gå glipp av!
Q&A
Men hva er det egentlig snakk om? Vi har samlet svar på spørsmålene vi tror du vil vite her:
Hva er Nibelungens ring, egentlig?
Hvordan får jeg tak i billetter?
Når får jeg vite hvem som synger de ulike rollene?
Bør jeg kunne mye om opera for å kaste meg inn i det?
Må jeg se alle fire verkene for å ha glede av Nibelungens ring?
Hvordan kan jeg forberede meg og lære mer?
Hva er forbindelsen til Tolkiens Ringenes herre?
Hvordan skal jeg klare å sitte så lenge i operasalen?
Hva er Nibelungens ring, egentlig?
Richard Wagner skrev både tekst og musikk til Nibelungens ring mellom 1848 og 1874. Han skrev det som et «scenefestspill» til operahuset han selv hadde fått oppført i Bayreuth, der det første gang ble presentert i sin helhet i 1876.
Nibelungens ring presenterer én stor historie, men består av fire verker:
Rhingullet / Das Rheingold
Valkyrien / Die Walküre
Siegfried / Siegfried
Ragnarok / Götterdämmerung
Det er snakk om totalt 15 timer med musikk, men man tar en bit – og et verk – av gangen.
Nibelungens ring er ikke som en vanlig opera med arier og pausevennlige applausnumre. Her flyter musikken nesten uavbrutt, og orkesteret forteller like mye som sangerne. Alt er skrevet som ett sammenhengende drama, der hver tone, hver rytme og hvert motiv driver historien framover. Det gjør at du som publikum blir dratt inn i handlingen fra første til siste tone – som om du følger et episk eventyr som aldri tar pause.
Å spille Nibelungens ring krever store ressurser: over 100 musikere i orkesteret, rundt 40 solister, kor, samt teknikk og scenografi i stort format.
Rhingullet kalte Wagner selv for «den forberedende kvelden» og varer 2,5 timer uten pause.
Valkyrien varer i cirka 5 timer og 30 minutter, inkludert to pauser.
Siegfried varer i cirka 5 timer og 45 minutter, inkludert to pauser.
Ragnarok varer i cirka 6 timer, inkludert to pauser.
Siden musikken er levende og dynamisk, avhenger eksakt tid av dirigentens fart, eller tempi, som man sier i operaverdenen.
Rhingullet har premiere 22. januar 2027, og vises i januar og februar 2027.
Valkyrien har premiere i januar 2028, og vises i januar, februar og mars 2028.
Siegfried har premiere i september 2028, og vises i september og oktober 2028.
Ragnarok har premiere i januar 2029, og vises i januar, februar og mars 2029.
Hele syklusen – alle fire verkene på én uke: Våren 2029 kan du oppleve alle over fire kvelder, på en og samme uke.
Hvordan får jeg tak i billetter?
Billetter til Rhingullet vil være tilgjengelig på operaen.no fra og med 7. mai.
Billetter til Valkyrien er tilgjengelig våren 2027.
Billetter til Siegfried, Ragnarok, samt hele syklusen er tilgjengelig våren 2028.
Vi regner med stor etterspørsel, så det lønner seg å være tidlig ute.
Abonnerer du på nyhetsbrev fra Operaen, får du tilgang til å kjøpe før andre!
Historien i Nibelungens ring er basert på en blanding av ulike myter. Wagner tok litt fra Den yngre og Den eldre Edda, noe fra den tyske Volsungsagaen, og la til noe annet fra tyske heltediktet Nibelungenlied fra cika 1200 – og skapte det om til noe helt eget.
Veldig kort fortalt handler Ringen om en kamp mellom den kjærlighetsløse makten og den maktesløse kjærligheten.
Det er en fortelling om guder, halvguder og mennesker. Blant de mest sentrale figurene er:
Alberich – en Nibelung, eller natt-alv – som stjeler gullet fra Rhinens bunn og smir det om til en ettertraktet, men forbannet ring.
Wotan – eller Odin – som vi kjenner ham som fra norrøn mytologi. Han har bygget et palass, Valhall, som han egentlig ikke har råd til og tar ringen fra Alberich for å kunne gjøre opp for seg, noe som vil få store konsekvenser i flere generasjoner.
Brünnhilde – den opprørske datteren til Wotan og jordgudinnen Erda. Brünnhilde er en valkyrie – en guddommelig krigerkvinne – som velger hvem som skal dø i kamp, og hvem som skal tas med til Valhall, der falne helter får evig liv og ære. Da hun blir vinte til ekte kjærlighet mellom mennesker, går hun mot sin fars vilje. Som straff må hun selv bli menneske, og blir lagt til å sove, omgitt av ild.
Siegfried – sønn av Siegmund og Sieglinde, som er mennesker med guddommelig blod. Han vokser opp hos Mime, Alberichs bror. Mime vil ha ham til å smi et sverd som kan drepe dragen som vokter ringen (vi kjenner ham som «Sigurd drakedreper» fra norrøn mytologi). Siegfried er sterk og uredd, men ikke så veldig smart. Da han finner den sovende Brünnhilde og kysser henne våken, begynner en sentral kjærlighetshistorie i fortellingen. Denne blir utfordret både av trylledrikker, vanlige samlivsproblemer og Siegfrieds svake sider – helt til Brünnhilde tar saken i egne hender, noe som får dramatiske konsekvenser …
I tillegg til disse fire møter vi rundt 35 andre store og mindre roller. Operakoret kommer også inn, men bare i siste del: Ragnarok. Operaorkesteret, med cirka 110 musikere i graven, er med og spiller fra første til siste tone.
Nei, Nibelungens ring er ikke vanskelig. Både historien og musikken griper direkte. Selv om det er guder, alver og helter på scenen, handler dette om situasjoner og relasjoner vi kan kjenne oss igjen i: forholdet mellom foreldre og barn, dynamikken mellom ektefeller, skuffelser og seiere, sjalusi og skam, forelskelse og forakt, maktkamper og begjær. Dessuten hjelper Wagner oss ved at karakterene på scenen stadig gjenforteller hva som har skjedd siden sist.
Alt synges på tysk, men teksten kan du lese på norsk (eller engelsk) i seteryggen foran deg.
Musikken er veldig melodiøs. Den er stor, men ikke vanskelig. Wagner bygget Nibelungens ring opp over en rekke såkalte ledemotiver – melodier som skal være lette å kjenne igjen, og som forbindes med ulike karakterer, gjenstander og fenomener. Når ringen dukker opp i handlingen, hører vi alltid en bestemt musikalsk idé. Når Wotan grubler over makt, hører vi en annen. Etter hvert blir melodiene stadig tydeligere for oss. Musikken blir mer og mer kjent.
Ringen handler om hvordan vi igjen og igjen ofrer det gode for å oppnå makt og ære. Det handler om å skape og bygge opp, feile – og bygge opp på ny. I tillegg handler det om hvordan vi utnytter naturen for å oppnå egen vinning. Dette er – dessverre kanskje – stadig like relevant. Historien spiller seg ut i Wagners musikk, som allerede har overlevd i 150 år, og det er lite som tyder på at den vil være mindre aktuell 150 år fram i tid.
Når det er sagt, hvor relevant Nibelungens ring er, avhenger av oss som ser og lytter. Hva vi vil se og tolke inn i denne fortellingen, vet vi ikke ennå. Men vi vet at vi har engasjert et svært kompetent team for å sette det i scene for oss. Alt ligger til rette for at dette blir en Ring av og for vår tid.
Det er den tyske regissøren Tatjana Gürbaca, som skal sette dette i scene, sammen med scenograf Henrik Ahr, kostymedesigner Barbara Drosihn og lysdesigner Stefan Bolliger. Gürbaca er en internasjonalt anerkjent scenekunster, kjent for sine psykologisk presise tolkninger av menneskelige relasjoner. Hun har tidligere satt opp La traviata og Rusalka ved Den Norske Opera & Ballett.
Den musikalske ledelsen er ved Edward Gardner, Operaens musikksjef.
Når får jeg vite hvem som synger de ulike rollene?
Rolleliste til hvert verk offentliggjøres når de ulike fire verkene lanseres våren 2026, 2027 og 2028.
Nibelungens ring settes stadig opp i operahus over hele verden, men i Norge skjer det sjelden. Sist Den Norske Opera gjorde dette var i årene 1993-96. Når det første av de fire verkene har premiere i januar 2027 vil det da være over 30 år siden sist!
Bør jeg kunne mye om opera for å kaste meg inn i det?
Nei, selv om du aldri tidligere har opplevd en operaforestilling, vil du ha glede av å bli med på dette eventyret. Historien er ikke vanskelig å forstå. Musikken er stor, men vakker.
Likevel anbefaler vi å sette seg inn i handlingen og verket på forhånd – da blir det alltid morsommere. Det kan du gjøre via våre nettsider, som etter hvert blir fylt av mer innhold, ved å komme på introduksjon en time før hver forestilling, eller ved å bli med på Studie-Ringen.
Må jeg se alle fire verkene for å ha glede av Nibelungens ring?
Nei, de fire verkene kan fint oppleves enkeltstående. Karakterene på scenen gjenforteller stadig hva som har skjedd siden sist. Men det er jo best å være med på hele reisen – om man har mulighet?
Topp-prisene på disse fire verkene vil ligge i det øverste sjiktet på Operaens prisskala. Men det er som alltid mulig å velge billigere plasser. Vi minner også om at alle under 30 år kan kjøpe billetter til 50 % rabatt.
Hvordan kan jeg forberede meg og lære mer?
Det kan du gjøre via nettsidene våre, som etter hvert blir fylt av mer innhold, høre på podkaster, komme på introduksjon en time før hver forestilling, eller ved å bli med på Studie-Ringen.
Hva er forbindelsen til Tolkiens Ringenes herre?
Wagners Nibelungens ring og J.R.R. Tolkiens Ringenes herre bygger begge på noen av de samme kildene fra norrøn og germansk mytologi. Begge verdenene deler ideen om en ring som gir makt – og som samtidig ødelegger den som eier den. Der stopper likevel de fleste likhetene. Tolkien avviste også selv at han var inspirert av Wagner, og forskjellene mellom verkene er store – både i tone, filosofi, syn på makt og kvinnenes rolle (det er flere sterke kvinner i Wagners univers!)
Hvordan skal jeg klare å sitte så lenge i operasalen?
Valkyrien, Siegfried og Ragnarok har riktignok lang varighet, men også gode pauser, der det blir mulig å strekke på beina og kjøpe/bestille mat og drikke.
Dessuten er handlingen og musikken så drivende at timene vil fly. Se på det som en reise vi i salen foretar sammen! Når vi kommer ut på den andre siden, er vi både en stor opplevelse rikere og kanskje litt annerledes enn vi var da vi gikk inn?