Skip to main content
Shopping basket My page

Sergej Prokofjev

Komponist

Komponisten Sergej Prokofjev skrev flere verker for barn, bl.a. Den stygge andungen­ for sang og orkester, Barnemusikk – enkle stykker for piano, Tre barnesanger og Peter og ulven – et symfonisk eventyr for barn. Prokofjev var gjennom hele sitt liv opptatt av scenemusikk, både opera og ballett. Til bal­lettmusikken har han ofte latt seg inspirere av eventyr og legender som for eksempel Askepott, Romeo og Julie og Legenden om steinblomsten. Med sin bakgrunn i det tra­disjonelle russiske og senere erfaringer fra europeisk og amerikansk modernisme øvet Prokofjev en sentral innflytelse på etterti­dens komponister.

1891
Født 23/4 i landsbyen Sonsovska i Ukraina av velstående foreldre.

1901
Komponerer sin første opera som 9­åring.

1902
Studerer med komponisten Gliere. Har allerede mange komposisjoner for klaver bak seg.

1904
Flytter til St. Petersburg som elev ved Musikkkonservatoriet. Komposisjonene har allerede preg av vill, lunefull rytmikk og dristige harmonier.

1905
Musikkonservatoriet stenges i seks måneder etter de første revolusjonære opptøyer.

1906
Møter komponistene Asafjev og Majas­ kovskij som oppmuntrer ham til å utvikle hans «moderne» stil.

1908
Opptrer for første gang som pianist med egne komposisjoner. Musikken blir i pressen kalt «uforståelig» og «ultramoderne».

1909
Eksamen med komponistdiplom fra Musikkonservatoriet. Hans Opus I, den første av en rekke betydelige klaversonater, ser dagens lys.

1911
Får symfonisk musikk oppført for første gang, med verkene Drømmer og Høst­ skisse. Klaversonate Op. I blir trykt.

1914
Første besøk til Vest­Europa. Møter Diaghilev, den russiske kunstkritikeren og grunnleggeren av Ballets Russes. Flere av hans verker oppføres i Vesten. Imponeres av Stravinskijs balletter, særlig Vårofferet. I St. Petersburg tar han eksamen i direksjon og klaver.

1917
Planlagt oppsetning av operaen Spilleren må avlyses pga. Februarrevolusjonen. Under Oktoberrevolusjonen trekker han seg tilbake til landet. Nå etablert som anerkjent komponist, med jevnlige opp­ førelser av verker inntil revolusjonen.

1918
Flytter til USA under etterdønningene av revolusjon og krig. På reisen, som tar 4 måneder, skisserer han operaen Kjærligheten til de tre appelsiner. Suksess i USA som konsertpianist og komponist, fremfører ofte sine egne klaversonater og konserter.

1920
Med minskende interesse for komponisten i USA flytter han til Paris og tar opp kon­ takten med bl.a. Diaghilev og Stravinskij. Kjærligheten til de tre appelsiner og hans 3. klaverkonsert – nå den mest berømte – blir urfremført i Chicago.

1923
Blir offisielt invitert til å gi konserter i Sovjetunionen, men avslår.

1925
Diaghilev bestiller en ny ballett, Le Pas d'Acier, Stålspranget, hvor temaet skal være Sovjetunionens industrialisering. Dette blir et landemerke for såkalt «maskinmusikk».

1927
Vender tilbake til Russland for første gang på ni år, med en tre måneders konsertturne.

1929
Komponerer sin tredje ballett, og sin siste for Diaghilev, over lignelsen om den for­ tapte sønn.

1932
Komponerer balletten Ved Djepnr i samar­ beid med Serge Lifar.

1933
Mottar sin første bestilling fra Sovjet­ unionen, filmmusikk til Løytnant Kije.

1934
Flytter til Moskva med sin familie.

1935
Får i oppdrag fra Kirovteatret i Leningrad å komponere Romeo og Julie som helaftens ballett. Når musikken foreligger, er prosjektet flyttet til Bolsjoj­teatret i Moskva, men partituret blir der forkastet av ledelsen.

1936
Gir konsertturneer i Vesten.

1937
Komponerer med Sovjetunionens sosial­realisme for øye, bl.a. den store Kantate ved 20 års­jubileet for Oktoberrevolusjonen tiltekster av Marx, Lenin og Stalin. Blir ikke oppført før 1966, 13 år etter komponist­ens død.

1938
Romeo og Julie blir fremført i Brno.

1940
Operaen Jeg er en arbeidersønn blir urfrem­ført på Stanislavskijteatret i Moskva.

1941-44
Arbeider med flere avbrudd på balletten Askepott.

1944
Hans største opera Krig og Fred blir urfremført i konsertversjon på D­dagen 21. Juni.

1945
Opptrer for siste gang som dirigent, ved urfremførelsen av sin store 5. Symfoni. Askepott danses for første gang, 21. novem­ber, på Bolsjojteatret.

1947
Blir tildelt utmerkelsen «Sovjetisk folkeartist».

1948
Kommer i strid med offisiell kultur­politikk. Hans musikk blir beskyldt for å være «formalistisk».

1950 Hans Sinfonia Concertante for cello –52 komponeres for og i samarbeid med Mstislav Rostropovitsj.

1953
Dør av hjerneslag 5. mars, samme dag som Stalin.

1956
Hans siste ballett Legenden om Steinblomsten blir oppført i Moskva.

1969
Romeo og Julie oppføres for første gang i Den Norske Opera, med koreografi av Witold Borkowski og scenografi av Alistair Powell.

1970
Første oppsetning av Askepott i Den Norske Opera, med koreografi av Rotislav Saharof/ Doris Laine og scenografi av Alistair Powell.

1979
Norwegian Prokofjev Society stiftes.

1985
Premiere på ny oppsetning av Askepott i Den Norske Opera, med koreografi av Flemming Flindt og scenografi av Bjørn Wiinblad.

1991
Prokofjevs 100­årsdag feires ved Den Norske Opera med balletten Hommage a Prokofjev med musikk fra Prokofjevs Visions Fugitives, laget til feiringen av Dinna Bjørn og Michael Pink.

1992
Premiere på ny oppsetning av Romeo og Julie i Den Norske Opera, med koreografi av Michael Corder og scenografi av Nadine Baylis.

1996
Tredje versjon av Askepott oppføres i Den Norske Opera, med koreografi av Ben Stevenson og scenografi av David Walker.

 

Performances