Ingenting

1. akt

Klasse 8D er tilbake på skolen etter sommeren. Alle har hatt ferie og gleder seg til å fortelle om den. Men en gutt, Pierre, gjør noe helt annet: Han stopper opp og sier at ingenting betyr noe. Så går han sin vei. Han klatrer opp i et plommetre hvor han vil sitte og ikke gjøre noe annet enn å spise plommer. For når ingenting betyr noe, er det heller ingenting det er noe vits i å gjøre. Agnes passer på ham.

De andre i klassen prøver å motbevise poenget hans. Johan spiller en sang om at kjærligheten gir uendelig mening. Men det får ikke Pierre ned fra treet.

Agnes får ideen om å samle sammen ting som betyr noe. Tingene kan samles i en haug. Så kan klassen sette fyr på haugen. Det vil få alle til å gråte, noe som vil bevise at Pierre tar feil.

De unge møtes i et gammelt sagbruk. Der kommer de med ting som betyr noe for dem: godt leste tegneserier, gamle dukker, fine sandaler og andre spesielle ting. Alt legges i haugen av mening. Men Pierre sier at det ikke gjelder dersom de har valgt tingene selv. For da har de sagt farvel til dem, og da gir de ikke lenger mening.

Ursula foreslår at de bytter på å nominere hverandre til å ofre noe de er glade i. Alle må være med. Ingen unntak, ingen unnskyldninger. Otto må ofre hatten sin, Laura må gi armbåndet sitt, Hans solbrillene sine og Agnes hårfletta si. Stemningen i klassen endrer seg og blir mer voldelig, hevngjerrig og uforutsigbar. Nå kan alt ofres.

Da jentene tvinger Karl til å ofre det danske flagget, tar han hevn: alle må bli med til kirkegården og grave opp Ursulas avdøde lillebror. Kisten hans skal legges på haugen av mening. 

2. akt

Midt på natten på kirkegården. Ursula prøver å ta seg sammen mens kisten blir gravd opp. På vegne av Ursula ber Agnes Charles om å ofre krikens krusifiks – Jesus på korset.

Pierre er fortsatt upåvirket av ofringene til kameratene. Han vil at de skal gjøre "det siste de tør." Da Agnes prøver å vise ham at det finnes en mening med livet ved å fortelle at det kan være noen som er litt forelsket i ham, ler han, og sier at forelskelse bare er en kjemisk reaksjon.

Ursula er nominert til å gjøre det siste hun tør. Dette gjør hun bak sagbruket sammen med Johan. Det er ydmykende for dem begge. Da de kommer tilbake, er det Johans tur til å ofre. Han tror han må ofre gitaren sin, men skjønner at de andre vil ha noe annet: Den ene fingeren.

Det hele holder på å falle fra hverandre. Tilbake ved treet er Agnes lei seg. Tårene hennes får Pierre til å komme ned fra treet. Han vil midlertidig bli med på leken om at det finnes en mening. Pierre og Agnes går sammen tilbake til sagbruket.

Igjen ler Pierre av ofringene til andre – de er kanskje vakre, men de betyr ingenting. Og han klatrer opp på haugen og blir en del av INGENTING.

Noen år senere møtes klassen under treet, som nå har vokst. Historien om Pierre som døde på haugen av mening binder dem sammen.