Hopp til hovedinnhold
Handlekurv Min side
Til forestillingsside
Blåskjeggs borg – en operatrilogi
Blåskjeggs borg – en operatrilogi

Randi Stene om Blåskjeggs borg

Velkommen til Blåskjeggs borg – en helaften satt sammen av tre verker som er blant mine favoritter: Hertug Blåskjeggs borg av Bartók, Frauenliebe und -leben av Schumann og En florentinsk tragedie av Zemlinsky.

 

Ikke bare er produksjonen splitter ny; det er også denne kombinasjonen, som Tobias Kratzer står bak. Helt fra jeg første gang så en produksjon av denne tyske, fremadstormende regissøren, ble jeg umiddelbart dratt inn i hans fortellerunivers. Han skaper opera på en måte som ikke bryter tvert med tradisjonene, men som likevel oppleves som noe nytt, varmt, levende, uventet og dyptfølt.

Kratzer kombinerer tre stykker, som hver for seg er tre fullendte mesterverker, men som sammen skaper en overraskende logisk helhet. En ny fortelling oppstår – som samtidig er like gammel som menneskeheten selv. For den handler om det å leve sammen, og det har aldri har vært enkelt. Samlivet kan framkalle de største følelsene i oss, de beste og de verste, og de igjen kan bli til stor musikk.  

De fantastiske, men også krevende musikalske uttrykkene dere møter i kveld, er det vår påtroppende musikksjef Edward Gardner som står bak, sammen med Operaorkestret og et knippe flotte solister. Den svenske barytonen John Lundgren er på scenen gjennom alle tre verkene, i form av gjennomgangsfiguren Blåskjegg. Han er en sterk gestaltning av mannen gjennom ulike tider, som blant annet får sin maskulinitet utfordret i møtet med kjekkasen Guido, sunget av tenorene Rodrigo Porras Garulo og Magnus Staveland.

Som mezzosopran selv, er det det særlig stas at dette først og fremst er mezzoenes kveld, noe som ikke er vanlig kost. Ungarske Dorottya Lang synger ungarske Hertug Blåskjeggs borg, mens Ingeborg Gillebo og Tone Kummervold er kvinnene vi møter i henholdsvis Frauenliebe und -leben og En florentinsk tragedie. De tre mezzosopranene har sine særpreg, både i personlighet og stemmeklang, men viser samtidig hvordan det er mellomstemmene som ligger nærmest talestemmen. Det bidrar også John Lundgrens baryton til, og det gir forestillingen et spesielt uttrykk av noe nært, tror jeg. Dette forsterkes av at kvelden åpner med en iscenesettelse av kammermusikk – musikk ment for hjemmene – der pianist Håvard Gimse glir helt naturlig inn i 1840-tallsstuen.

Vi er så glade for å ha alle disse flotte musikerne og kunstnerne hos oss, og sammen med dem presentere dere for en unik produksjon vi er veldig stolte av!

Blåskjeggs
borg
Til forestillingsside