Kjære publikum!

Med Tungrodd – Rahčamuš – Raataminen føyes et nytt kapittel til ballettsamlingen vår. For første gang viser vi et danset verk med både kvensk og samisk tematikk – et verk som gir rom for stemmer og beretninger som lenge har vært båret i det stille.

Kvenenes historie er ikke en avgrenset minoritetsfortelling. Den er en del av vår felles historie – om tilhørighet, tap, motstandskraft og det å leve side om side i nord gjennom generasjoner. I hundrevis av år var bygder i Finnmark og Nord-Troms hjem for både kvener og samer. Så, fra midten av 1800-tallet, satte fornorskingspolitikken dype spor. Språk gikk tapt, identiteter ble splittet, og bånd mellom samisk og kvensk kultur ble svekket.

Andre verdenskrig forsterket disse erfaringene ytterligere. Tvangsevakueringen av befolkningen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944–45 førte til tap av hjem, minner og materiell kultur. Alt dette gjorde det enda vanskeligere å føre språk, tradisjoner og identitet videre.

I flere familier tok det bare tre generasjoner å miste to språk – både kvensk og samisk. Koreograf Simone Grøtte kjenner denne historien på kroppen. I Tungrodd – Rahčamuš – Raataminen gir hun form til det hun som barn hørte bli hvisket om, til ordene som ble sagt på språk hun ikke forstod – og til alt som forble usagt.

Denne historien er dessverre ikke unik. Den forteller om erfaringer som deles av mange i områder som har gjennomgått systematisk fornorsking: av skam, stillhet, sorg – men også av styrke og overlevelse. Med rotfeste i sin samiske og kvenske bakgrunn har Grøtte skapt et sterkt, sanselig verk om generasjoners møte med motstand, minner og spørsmålet om å høre til.

Forestillingen inviterer oss inn i et kjøkken i nord, tett på et hverdagsliv der norsk, samisk og kvensk snakkes om hverandre. Det hele utspilles i scenografi av Mari Lotherington, med kostymer av Tonje Plur og Grøtte selv. Herman Rundberg har komponert ny musikk for anledningen, med utgangspunkt i sin egen sjøsamiske og kvenske bakgrunn, og med Mari Boine, Ragnhild Hemsing, Inger Márjá Eira, Tromsø Samiske Barnekor og Arktisk Filharmoni blant de medvirkende.

Hvordan vi ser på oss selv og vår egen historie, sier også noe om hvordan vi ser på andre. Vi utforsker blikket på «de andre» i flere forestillinger denne sesongen. På Hovedscenen serverer klassikeren La Bayadère oss et virkelighetsfjernt tablå av en annen verden – slik 1800-tallets operaer og balletter ofte tilbød publikum en flukt fra hverdagen: en reise til et fjernt og tilsynelatende magisk sted, formet av forestillinger og fantasier utenfra.

Begge minner oss om at blikket vårt aldri er nøytralt. Måten vi ser på, sier også noe om hvem vi er, hvilke fortellinger vi løfter fram, og hvilke vi har valgt å overse.

Det er noe helt spesielt å se dansere fra både Nasjonalballetten og det frie feltet levendegjøre en fortelling som er så personlig – og samtidig gjenkjennbar for så mange. For oss er det et ansvar og et privilegium å gi plass til slike historier på scenen. I møte med de andre møtes vi også selv – og blir minnet om hvordan det er stemmene fra fortida som klarest kan fortelle om det som skjer i dag.

Vi håper Tungrodd – Rahčamuš – Raataminen berører, utfordrer og vekker refleksjon. Vi trenger å bli minnet på hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Velkommen inn i kjøkkenet.