Hva er forskjellen på opera og musikal?
Karakterene bryter ut i sang og skillet mellom det realistiske og det utrolige brytes ned i alle disse sjangrene. Vi snakker om ulike barn av samme familie, men som kommer fra samme sted.
Historien – superkort
Operasjangeren ble til rundt år 1600 og vokste seg stor i Italia i løpet av de hundre første årene – så stor at tida ganske raskt var moden for en lillesøster som var litt kjappere i replikken og med litt mer humor. I Italia fikk de opera buffa, i Frankrike opéra comique og i Tyskland kalte de det syngespill. Alle hadde de talte dialoger, kortere varighet, færre karakterer og enklere handlinger. På 1800-tallet utviklet dette seg til operetter (Hva er en operette?) med hovedsete først i Paris, så i Wien og senere, på 1930-tallet, i Berlin. Mange operetter ble skrevet av jøder, noe som fikk konsekvenser for sjangerens liv under og etter andre verdenskrig. Men da var allerede en ny søster, musikalen, i ferd med å etablere seg i USA – dit mange europeiske komponister hadde immigrert.
Regler og unntak
I opera synger man hele tiden, mens i operetten snakker man mellom de musikalske numrene. Men det finnes unntak: Mange operaer har talt dialog, som Carmen og Fidelio, og noen musikaler er det vi kaller gjennomkomponerte, som Les Misérables eller Hamilton. Noen vil hevde at musikalene er lettere enn operaer, men det finnes «tunge» musikaler som Loyd Webbers Sunset Boulevard, og «crowdpleaser-operaer», som Leoncavallos Pagliacci. Operetter og musikaler har tradisjonelt inneholdt mer dans enn operaer, men musikalen Phantom of the Opera har (nesten) ikke dans. En rekke opera-regissører av i dag inkluderer også mer bevegelsesuttrykk i de klassiske verkene enn det som opprinnelig er skrevet inn i partiturene.
Mikrofon eller ei
En av de viktigste forskjellene er at man i musikaler bruker mikrofoner og høyttalere, noe som gjør kravet til antall musikere mindre, når man kan skru opp lyden i stedet for å utvide antallet i orkestergraven. I opera er alt rent akustisk, som krever en ganske annen måte å synge på, med større kraft, som igjen fører til større vibrato. Men også her finnes det unntak: En rekke musikalkomponister har jobbet innenfor det klassiske feltet, som Leonard Bernstein, og sangerne i Wonderful Bernstein! synger uten mikrofoner og med et stort orkester à la opera, mens en rekke komponister i dag også jobber med elektroakustiske uttrykk i operaene sine. Det gjør at ulikhetene i instrumentering mellom opera og musikal har blitt mindre: Mens oppmikkede instrumenter tidligere var noe som hørte musikalene til, finnes det nye operaer med både elgitarer og synther.
Ordet og musikken
Noen vil hevde at i musikaler har ordet forrang (man synger på et språk publikum forstår og bruker ikke tekstmaskiner), mens i opera er det musikken som er viktigst. Men er det egentlig så enkelt? Det eneste som er enkelt når man snakker om familielikheter og slektskap, er ofte å bli kategorisk; sannheten er ofte mer kompleks. I stedet for å finne den ultimate definisjonen på hva en opera og hva en musikal egentlig er, kan vi kanskje bare konkludere med at det finnes mer eller mindre vellykkende varianter av begge deler – og nyte musikkdramatikk av høy kvalitet, som Leonard Bernsteins operatiske musikaler.
Bernstein!