Festkonsert
Kirsten
Flagstad

Fullstendig program med medvirkende

Program_Festkonsert_Kirsten_Flagstad_125_år.pdf

Program

Richard Wagner Lohengrin: Preludium til 3. akt
Ludwig van Beethoven Fidelio: «O welche Lust» / «Komm Hoffnung»
Eugen d'Albert Lavlandet: Nuris arie «Der heilige Michael»
Henry Purcell Dido og Aeneas: «When I am laid in earth» / «With dropping wings ye cupids come»
Giuseppe Verdi Aida: «Ciel, mio padre – Rivedrai le foreste»
Giuseppe Verdi Otello: «O salce salce» / «Ave Maria»
Emmerich Kálmán «Höre ich Zigeunergeigen»
Richard Wagner Tannhäuser: Ouverture / «Freudig begrüssen wir die edle Halle»
Richard Wagner Den flyvende hollender: «Traft ihr das Schiff» / Steuermann, lass die Wacht
Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 9: Finale

Hadde Guinness World Records eksistert i 1940, hadde Kirsten Flagstad innehatt verdensrekorden på antall publikummere på én og samme konsert, med over 200 000 tilhørere i Central Park i Chicago. Med det hadde hun til og med slått a-has verdensrekord fra 1991 på «Rock in Rio»!

Kirsten Flagstad ble født i Hamar i 1895 i sin fars barndomshjem, som i dag huser hennes innholdsrike museum. Hennes foreldre var Michael Flagstad og Maja Flagstad (født Johnsrud) fra Eidsvoll. De ble begge sentrale størrelser i Kristianias musikkliv, og i deres villa i Ivar Aasens vei lå Kirsten under flygelet og lyttet når mor Maja underviste byens sangere.

Livslange dilemmaer

Forventningene og drømmene til en ung kvinne på den tiden var å stifte familie. Hun kunne endt opp som væreierfrue i Nordland, hadde det ikke vært for at hennes potensielle svigermor syntes hun ville gjøre mer nytte for seg som sanger enn som bondekone. Hun ga henne derfor 3000 kroner med på veien til sangstudier i Stockholm.

Snart dukket den sjarmerende Sigurd Hall opp. De giftet seg i 1919, fikk datteren Else året etter, og studiene i Stockholm ble avbrutt. Da Kirstens mor skjønte at fødselen hadde gjort stemmen hennes mye større, pushet hun på når sangtilbudene kom. Kirsten grep mulighetene, men hun forble i en konstant skvis mellom morsrollen og sangen gjennom hele karrieren.

På scener i Kristiania og Göteborg

I mangel av et norsk operahus satte Nationaltheatret opp operaer mellom teaterforestillingene. Det ble her 18-åringen Kirsten Flagstad debuterte som operasanger, som Nuri i operaen Lavlandet av Eugen d’Albert. Hennes ord da hun entret scenen var betimelig nok ”Hier bin ich!” (Her er jeg!) Det skulle verden merke ganske ettertrykkelig noen år senere.

I 1918 åpnet Opera Comique, som engasjerte Flagstad i flere hovedroller, men de gikk snart konkurs, og operettescenene Mayol og Casino overtok. Også her ble Kirsten Flagstad det store trekkplasteret.

I 1928 fikk hun mulighet til å synge opera på Stora Teatern i Göteborg. På hennes første prøve i Göteborg ble orkestret så overrasket av Flagstads storslåtte stemme at de la instrumentene ned for bare å lytte. Kritikkene i Sverige ble overstrømmende. Hun gjorde bl.a. stor lykke som Tosca, men det italienske repertoaret måtte gradvis vike i takt med at hennes stemme utviklet seg mot det mer dramatiske.

Sin Wagner-debut fikk hun på Nationaltheatret i Oslo 1929, i Lohengrin. En av Nationaltheatrets sponsorer, trevirkehandleren Henry Johansen, ble hodestups forelsket i det Flagstad entret scenen og sang «Elsas drøm». To dager senere fridde han – og Flagstad sa ja til sin andre ektemann.

Amerikafeber

Flagstad ble invitert til Wagners teater i Bayreuth, der hun først fikk synge et par mindre roller. Men før de større rollene ble ledige, ble hun engasjert av Metropolitan i New York, som var på desperat leting etter noe sensasjonelt og nytt for å unngå konkurs. Hennes første rolle på Metropolitan ble Sieglinde i Wagners Valkyrien. Den ble sendt direkte på radioen lørdag 2. februar 1935 – og da Flagstads første toner lød ut over eteren, fikk Metropolitan sin redningskvinne. Fra denne datoen av var salen alltid full når Kirsten Flagstads navn stod på plakaten. Metropolitan visste å utnytte sitt trumfkort. Fire dager senere sang hun Isolde i Tristan og Isolde (en rolle hun sang hele 182 ganger i karrieren), og innen våren var omme, hadde hun innstudert og fremført fire andre Wagner-roller, som er blant operalitteraturens mest krevende. Flagstad ble Metropolitans store stjerne helt til hun reiste til Norge og sin mann i 1941. I etterkrigsårene grep også europeiske scener fatt i henne, og da pendlet hun tett mellom Milano, London, Paris, Zürich, Salzburg, Amsterdam, Buenos Aires, San Francisco, Chicago og Barcelona, før hun avsluttet sitt amerikanske eventyr på Metropolitan i 1952.

Århundrets stemme

Internasjonal musikkpresse kalte henne «Voice of the Century». Skal man kort prøve å beskrive hennes stemme, gjøres det enklest med New Grove Dictionary of Operas beskrivelse: «No one within living memory surpassed her in sheer beauty and consistency of line and tone.»

Flagstad representerte noe nytt i sin samtid. Hennes enkle fremtoning på scenen fikk hennes vidunderlige stemme til å skinne, og tidligere tunge Wagner-fremførelser fikk ny tiltrekningskraft.

Det finnes rundt 1000 lydopptak med Flagstad, og i tillegg til opera inneholder den enorme samlingen et bredt utvalg av lieder, romanser, salmer, folkeviser og oratorier – og de spilles stadig.

På hennes mange konsertreiser i inn- og utland var en del av programmet som regel viet norske komponister som Edvard Grieg, Alf Hurum, Agathe Backer-Grøndahl, Arne Dørumsgaard, Johannes Haarklou, David Monrad Johansen, Sverre Jordan, Halfdan Kierulf, Olav Kielland, Harald Lie, Ludvig Lindeman, Christian Sinding, Waldemar Thrane og Eyvind Alnæs.

En større ambassadør i utlandet for norsk musikk på norsk har Norge aldri hatt.

Motgang og oppreising

Kirsten Flagstad opplevde en heksejakt av umenneskelige dimensjoner under og etter krigen. Dette skyldtes at hennes mann hadde vært medlem i NS siden 1933 og handlet med Tyskland. Han var fremdeles medlem da Flagstad reiste hjem i 1941, men meldte seg ut samme år. Det at Kirsten Flagstad konsekvent nektet å synge for tyskerne under krigen, viser oss hennes holdning.

Vi aner etterkrigstidens urett mot Flagstad trenge igjennom den vakre og vemodige tolkningen av «Remember me» i den siste operaen hun fremførte: Purcells Dido & Aeneas.

Kirsten Flagstad, vi skal «remember you» og din store gave til verdens musikkarv. Du var det naturlige valg til å bli Den Norske Operas første operasjef, og du takkes daglig ved at din statue ønsker oss velkommen på Kirsten Flagstads plass 1, adressen til en ny norsk stolthet, Den Norske Opera & Ballett.

Reportasje: Eli Kristin Hanssveen og Yngve Søberg besøker Kirsten Flagstad Museum på Hamar

Denne podkasten kan du høre på Spotify, iTunes eller der du vanligvis hører podkaster.