Redd Barna – om barns situasjon i verden i dag

Hvordan er det å være barn i vår tid? Aldri har det vært flere barn på flukt enn det er nå, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. Les hva hun forteller om arbeidet deres, hvordan det er å være barn i vår tid – og hvilken rolle hun tror kunsten kan spille i møte med en humanitær krise.

Birgitte Lange, hvordan er det egentlig å være barn i 2024?  

For de aller fleste er barndommen en magisk tid, med få bekymringer og der mulighetene er uendelige. Samtidig er dette en periode i livet hvor man er spesielt sårbar, og derfor avhengig av beskyttelse, støtte og omsorg fra de rundt seg. Det er det ikke alle som har. Stadig flere barn må flykte fra hjemmene sine på grunn av konflikt og naturkatastrofer, ofte uten trygghet eller nødvendige ressurser. Disse barna må tilpasse seg og gjenoppbygge livene sine på nye steder – ofte flere ganger. 

Det er også altfor mange barn som blir utsatt for vold og overgrep, og som opplever at den personen eller stedet som skal være tryggest, ikke er det likevel. Og så er det barn som mangler helt grunnleggende rettigheter, som nok mat, rent vann, helsetjenester og utdanning.  

I Redd Barna kjemper vi for barns rettigheter, og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor.   

Dere i Redd Barna har jobbet for barns rettigheter i mer enn 100 år. Hvilken retning går utviklingen i – blir det bedre eller verre å være barn? 

Samlet sett har verden gjort enorme fremskritt på områder som forbedrer barns livskvalitet, som tilgang til bedre helsehjelp, vaksiner og behandlinger for sykdommer som tidligere var dødelige. Dette har blant annet ført til lavere spedbarnsdødelighet, og at flere barn faktisk vokser opp i dag enn før. Og i verden går veldig mange flere på skole enn tidligere, noe som gir dem bedre muligheter til å utvikle seg og bidra i samfunnet.  

Samtidig står barn i dag overfor store utfordringer, blant annet knyttet til klimaendringer, forurensing og tap av naturressurser. Dette har alvorlige konsekvenser for deres helse, sikkerhet og framtidige livsgrunnlag. Flere barn rammes av krig nå enn før. Hvert sjette barn i verden får en barndom preget av vold og konflikt, og antallet barn som lever i konfliktsoner har økt de siste årene. I 2022 var det rekordmange grove forbrytelser mot barn, og når tallene for 2023 er klare, forventer vi å se en økning. 

Det har heller aldri vært så mange barn på flukt som det er nå. Vi ser at de globale normene som skal beskytte barn mot overgrep ikke er tilstrekkelige, og barn som lever i konfliktområder blir utsatt for ekstreme påkjenninger som ingen barn bør oppleve.   

Vet dere omtrent hvor mange barn som er på flukt i dag?  Crystal Pites Covenant, andre del av Light of Passage, tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, og dreier seg om trygge overganger – ord som kan assosieres både med trygge grenseoverganger for barn på flukt, og en trygg overgang fra barndom til voksenlivet. 

Omtrent 50 millioner barn er på flukt i verden i dag, det høyeste antallet noensinne og mer enn en dobling siden 2010. Bare i fjor ble 10 millioner barn tvunget til å flykte fra hjemmene sine på grunn av konflikt eller klimarelaterte katastrofer. Antallet barn på flukt øker raskere enn antallet voksne på flukt.  

Hvor er det flest barn på flukt?   

Etter at store kamper brøt ut i april i fjor, opplevde Sudan den største forflytningen av barn i 2023, da rundt 4,1 millioner barn ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine.  

 Hvilke utfordringer og farer møter flyktningbarna?   

Mange får ikke gå på skole, de får ikke nok å spise, har liten tilgang til helsetjenester, risikerer å bli utsatt for overgrep og vold, og har behov for psykososial støtte etter hendelser de har vært vitne til under flukten. På grunn av fattigdom tvinges også mange barn inn i kriminelle nettverk, til barnearbeid, blir seksuelt utnyttet eller rekruttert av væpnede grupper, for å nevne noen av farene barn på flukt møter på.  

Hvordan jobber dere i Redd Barna spesifikt med barn på flukt?   

Som en del av vår nødhjelp gir vi barn på flukt og deres familier mat, medisiner, rent vann, varme tepper og annet nødvendig utstyr. Vi setter opp trygge lekeplasser og provisoriske klasserom til barna, og gir dem psykososial støtte og hjelp til å bearbeide det de har opplevd. I kaoset som oppstår i en slik situasjon, sørger vi også for å gjenforene barn med foreldrene sine.  

Redd Barna jobber også for at barn som har flyktet til Norge skal ha det bra. Vi er til stede på asylmottak og har ulike integreringsprosjekter, som En god nabo. Vi forsøker også å påvirke politikerne i riktig retning, blant annet for å sikre at barn over 15 år som har flyktet alene til Norge skal ha de samme omsorgsbetingelsene som andre barn i samme aldersgruppe. Og vi jobber for at barnets-beste-perspektivet skal ha langt mer fremtredende plass i utlendingssaker.  

Hva er de største utfordringene for dere i Redd Barna akkurat nå?   

Når det gjelder krigen i Gaza, så er den største utfordringen vår akkurat nå at vi ikke slipper frem med nødhjelp til alle de som trenger det. Både fordi det stadig er angrep fra israelske styrker, våre egne ansatte er også på flukt og er i livsfare, og fordi israelske styrker hindrer og stopper lastebilene med nødhjelp. Likevel har vi klart å hjelpe titusenvis av barn og deres familier. 

Barn i Gaza er i desperat behov for hjelp, de utgjør halvparten av befolkningen, og absolutt alle trenger mat, vann, helsehjelp og tak over hodet. Det er derfor det er så viktig at det internasjonale samfunnet fortsetter å presse på for å få en våpenhvile og en slutt på krigen. Bare slik blir det mulig å gi hjelp til alle som trenger det.   

Om Covenant sier Pite at «verket er et koreografisk uttrykk for vår plikt til å beskytte barna og jorda de skal arve». I hvilken grad klarer vi å beskytte barna og jorda i dag?   

Dagens barn vil i gjennomsnitt oppleve dobbelt så mye tørke og flom som besteforeldrene sine. De har arvet en krise de ikke har vært med på å skape selv, og dette går hardest utover de mest marginaliserte og sårbare barna og deres familier. Deres rett til overlevelse, helse, beskyttelse og tilgang til utdanning er spesielt sterkt truet. Uten drastiske tiltak for å stoppe dagens klimautslipp vil ikke verden klare å oppnå FNs bærekraftsmål.   

Barn og unge er heller ikke særlig optimistiske på våre vegne: I en undersøkelse sammen med Miljøagentene svarte én av fire barn at de tror verden kommer til å løse klima- og miljøproblemene. Kun 14 prosent mente at politikerne gjorde nok. Dette må vi ta på alvor og gjøre noe med.  

Hvilken rolle kan kunsten spille i barns liv? Og har dere noen formening om hva slags funksjon kunst kan ha i møte med en humanitær krise?   

Kunstneriske uttrykk som tegning, maling, musikk, dans og drama gir barn mulighet til å utforske sin kreativitet, fantasi og følelser. Kunst kan berike barn på samme måte som voksne. Kunst kan også være til hjelp for de som har opplevd traumer eller krise, og kan brukes til å sette ord på og bearbeide følelser. Jeg synes forestillingen Light of Passage er et godt eksempel på at kunst også kan brukes som et verktøy for å skape bevissthet og mobilisere støtte rundt humanitære kriser.  

For barn på flukt kan kunst gi et viktig pusterom fra en ellers vanskelig hverdag og gi mulighet til å bearbeide vonde opplevelser og følelser. Gjennom vårt arbeid ser vi at mange barn i krig og konfliktområder uttrykker seg gjennom ulike kunstformer, blant annet tegning og dikt.