The Turn
of the
Screw

Skruen strammes 

The Turn of the Screw er en klassisk spøkelseshistorie, men under overflaten lurer noe mer. Vi tas med inn i en verden fylt med tvetydighet, der grensene mellom overnaturlige fenomener og indre psykologi er uklare. Historien er ladet med skjulte spenninger – både seksuelle og sosiale.  

Den krypende, klaustrofobiske stemningen forsterkes av Brittens musikk. Vekslende tonalitet skaper en følelse av ustabilitet, mens de spøkelsesaktige temaene sniker seg inn og borer seg fast i oss, som en skrue som strammes til. 

Spøkelser på høylys dag 

Hun hadde fått oppdraget fra en kjekk mann i travle London. Han var den eneste gjenlevende slektningen til to små barn som bor på et isolert gods, men han vil ikke ha noe med dem å gjøre. Med mange spørsmål og store ambisjoner om hva hun skal utrette, reiser unge guvernanten av gårde. 

I begynnelsen er alt idyll. Barna er godheten selv, eiendommen vakker. Men så begynner merkelige ting å skje. Mystiske skikkelser dukker opp sammen med en voksende følelse av uro. Noe er alvorlig galt og guvernanten bestemmer seg for å kjempe for de to barnas sjeler, som hun mistenker er besatt av onde ånder. Men er de egentlig det – eller er det hun selv som ser syner?  

En moderne klassiker 

The Turn of the Screw ble skrevet av Benjamin Britten (1913–1976) – en sentral figur i britisk klassisk musikk fra det 20. århundre. Britten har skapt alt fra store korverk til sonater og intime versjoner av folkesanger, men viet hoveddelen av produksjonen til opera, og komponerte totalt 16 av dem.  

Tapt uskyld og utenforskap er temaer som går igjen i en rekke av Brittens operaer, inkludert The Turn of the Screw.  

Brittens Peter Grimes og Billy Budd har tidligere vært suksesser ved Den Norske Opera & Ballett, men dette er første gang vi presenterer The Turn of the Screw. Forestillingen settes i scene av den anerkjente teater-regissøren Peer Perez Øian, som med dette debuterer i Operaen. 

Handlingen i korte trekk

En ung dame er ansatt som guvernante for å passe to foreldreløse barn, Miles og Flora. De bor på det avsidesliggende godset Bly Manor, sammen med hushjelpa Mrs. Groose. Onkelen deres bor i byen og vil ha minst mulig med barna å gjøre. Guvernanten har fått strenge instruksjoner om aldri å skrive til ham, aldri spørre om husets historie og aldri forlate barna. Men så begynner hun å se gjenferdene til to av godsets tidligere ansatte, Peter Quint og Miss Jessel. Hun tror spøkelsene er en trussel for de to gode barna, noe som gjør henne stadig mer bekymret ... 

En vev av merkverdige hendelser utforsker temaer som tapt uskyld, det gode, det onde, det underbevisste og det overnaturlige.