Kammer-
dans

Ferdigspilt

Nyskapt dans møter kammermusikk

Kom tett på dansen og musikken når tre nye verk danses til live musikk av Bach, Berio, Bartók og Adès. Forestillingene er en del av Oslo Kammermusikkfestival.

Er det en kammerkonsert med dans eller en danseforestilling til kammermusikk? Svaret er begge deler.

Whitney Jensen, Simone Grøtte og Samantha Lynch skaper hvert sitt danseverk til kammermusikk. Musikken framføres av en strykekvartett som innimellom dansen spiller rene musikkverk. Den timelange forestillingen blir som en dialog mellom kammermusikk og dans, for en sal med bare 60 publikummere på Scene 2.

Spennende koreografer og musikalsk spenn

Amerikanske Whitney Jensen er solist i Nasjonalballetten og en ny koreografstemme. Hun har tidligere lagd dans til Nasjonalballetten RAW. Nå skaper hun en duett for mannlige dansere til barokkmusikk av J. S. Bach.

I australske Samantha Lynchs verk hopper vi flere århundrer fram i musikkhistorien, til vår tid og komponisten Thomas Adès. Også dette danseverket er for to mannlige dansere. Lynch er initiativtaker og har i flere år ledet dansernes eget koreografiverksted Nasjonalballetten RAW. Hun og Douwe Dekkers har skapt flere verk sammen. Blant dem er for: jake som ble valgt ut til International Draft Works ved Royal Ballet i London.

For første gang kan du oppleve dans av Simone Grøtte i Operaen. Hennes duett er laget for to kvinnelige dansere til musikk av Luciano Berio og Béla Bartók, to markante komponister fra det 20. århundre. Ofte er Grøttes samiske bakgrunn og det arktiske tydelig tilstede i kunsten hennes, og veves sammen med dansen i et moderne uttrykk. I den kritikerroste GLEMT/FORGOTTEN tok hun for seg individuelle og kollektive minner fra andre verdenskrig i Nord-Norge.

Produksjonen er et samarbeid mellom Oslo Kammermusikkfestival og Nasjonalballetten. Musikere fra Voksenåsen Sommerakademi ledet av Ragnhild Bauge.

Rullestolbrukere må kjøpe billetter via Operaens kundesenter, på telefon: 21 42 21 21
Vi tar smittevern på største alvor og har laget gode rutiner for å ivareta publikum og ansatte.

Kunstnerisk team og roller

Kammerdans

Tre urpremierer på Scene 2, 19. august 2020
Spilles også 20. og 21. august 2020

Musikalsk innslag:
Musikk J. S. Bach 2 satser fra Partita for solo fiolin nr. 2 i d-moll, BWV 1004 (1720), 1. Allemande, 4. Gigue

Musiker Ragnhild Kyvik Bauge

1

To Fly
Koreografi Whitney Jensen
Musikk J. S. Bach Prelude fra suite nr. 1 i G-dur, BWV 1007, Prelude og Allemande fra suite nr. 2 i d-moll, BWV 1008, Peter Broderick: Floating/Sinking

Lysdesign Harald Lie
Lyddesign Joey McNamara

Dansere Luca Curreli, Kenji Wilkie
Musiker Iver Bunkholt

---

Musikalsk innslag:
Musikk Bela Bartók Fra 44 duos for to fioliner Sz. 98: 35. Rutén Kalomejka, 43. Pizzicato, 36a. Bagpipes

Musikere Ragnhild Kyvik Bauge, Anna Kolby Sonstad, Maren Ohm Ballestad

2

Arkivet - Arkiivarádju
Koreografi Simone Grøtte
Musikk Luciano Berio: Duetti per due Violini og Béla Bartók: 44 Duos for Two Violins, Sz. 98, BB 104, Herman Rundberg: Arkivet, Overvintre

Lysdesign Harald Lie
Lyddesign Herman Rundberg

Dansere Vilja Kwasny, Trine Lise Moe
Musikere Ragnhild Kyvik Bauge, Anna Kolby Sonstad, Maren Ohm Ballestad

---

Musikalsk innslag:
Musikk Luciano Berio Fra 34 Duetter for to fioliner XXI. Fiamma (Nicolodi), XIX. Annie (Neuburger), XX. Eduardo (Sanguineti)

Musikere Ragnhild Kyvik Bauge, Anna Kolby Sonstad, Maren Ohm Ballestad

3
C aura

Koreografi Samantha Lynch
Musikk Thomas Adès: Arcadiana, op. 12, O Albion, Joey McNamara: Falling in Lillesand

Lysdesign Harald Lie
Lyddesign Joey McNamara

Dansere Douwe Dekkers, Jonathan Olofsson
Musikere Anna Kolby Sonstad, Maren Ohm Ballestad, Nora Elida Svendsen Kvam, Iver Bunkholt

---

Ansvarlig for oppsetningene og produsent Sarah da Fonesca
Inspisient Mari Ramberg Movold

Produksjonen er et samarbeid mellom Oslo Kammermusikkfestival og Nasjonalballetten.

Musikere fra Voksenåsen Sommerakademi ledet av Ragnhild Kyvik Bauge.

Ballettsjefens hilsen

Kjære publikum,

Det er spesielt å kunne ønske dere velkommen til forestilling og en ny sesong i Operaen. Etter denne våren kjennes det som vi aldri vil ta det for gitt. Digitale nyvinninger gjør heldigvis kunsten tilgjengelig for flere, men vil aldri kunne erstatte det fysiske møtet mellom sal og scene, mellom utøvere og publikum.

Nå skal vi sitte med behørig avstand, og det vil på langt nær være så mange i salen som det er plass til. Likevel, vi skal være sammen – alene sammen. Vi vil ha hver vår opplevelse, men like fullt oppleve dans og musikk sammen.

Først ut denne høstsesongen er tre nye koreografstemmer. Whitney Jensen, Simone Grøtte og Samantha Lynch har skapt hver sin duett til kammermusikk. Jensen og Lynch er markante dansere i Nasjonalballetten, og står i startblokka av sine koreografkarrierer. Simone Grøtte er en erfaren koreograf, men det er første gang hun skaper dans for Nasjonalballetten.

Det er tre veldig ulike duetter dere får oppleve, og med ulike dansere. Jensen og Lynch har skapt for sine mannlige danserkollegaer i Nasjonalballetten: Luca Curreli, Kenji Wilkie, Douwe Dekkers og Jonathan Olofsson. Simone Grøtte har med sine egne dansere: Vilja Kwasny og Trine Lise Moe.

Kveldens tre nye verk er en del av koregrafsatsingen vår. Med den skal vi se til at framtidens koreografer får like muligheter – uavhengig av kjønn, og at vi etterlater oss nye klassikere som kan gå inn i repertoaret. Jeg er så glad for at Jensen, Lynch og Grøtte har sagt ja til å være del av satsingen, også videre.

Vår koreografsatsing er en del av Talent Norge og Norsk Tippings kvinnesatsing, og det hadde ikke vært mulig uten dem.

Kammerdans er et møte med nye stemmer, men også et møte mellom kammermusikk og dans, og mellom Oslo Kammermusikkfestival og Nasjonalballetten som lager forestillingen sammen. Musikerne er fra Voksenåsen Sommerakademi og er ledet av Ragnhild Bauge. Innimellom dansen spiller de rene musikkverk av Bach, Berio og Bartók. Selv om forestillingen bare er en time lang, gir den en god dose musikk og dans – og forhåpentligvis påfyll til å møte det som ser ut til å bli en spesiell høst.

Håper vi ses snart igjen.

Ingrid Lorentzen, ballettsjef

De tre koreografene

Nye stemmer utforsker det personlige

Når de tre koreografene Samantha Lynch, Whitney Jensen og Simone Grøtte skaper nye verk for Nasjonalballetten, kommer de til scenen med deler av sine livshistorier.

En høyt elsket bestefar mister livet. En kropp og et hode er fanget i migrenekramper. En støvete bok blir åpnet og et menneskes arkiv brettes ut – på godt og vondt. Dette er utgangspunktet for Kammerdans.

En bestefar i livet

– For bare noen måneder siden mistet jeg bestefaren min. Dette er min måte å få kontakt med ham på – og hans kjærlighet for å fiske. Gjennom subtile bevegelser kan en se en fisker som fester agnet sitt, eller kaster snøret utover vannet, sier Whitney Jensen. Hun er solist i Nasjonalballetten, og To Fly er hennes første verk for kompaniet.

Kammermusikken Jensen har valgt seg av J. S Bach og Bela Bartók spenner fra det livsbejaende og energiske til det mer alvorstunge og melankolske.

– Stykkene jeg har valgt av J. S. Bach, fra suite nr. 1 i G-dur og suite nr. 2 i d-moll, viser et tilbakeblikk: vi møter en ung, våken og leken gutt, på vei til å bli en mann. Etter hvert rommer musikken livsrefleksjonen som kommer med alderen. Men her finnes også stolthet, for det er krevende å innrømme at aldring kan være begrensende og frustrerende, sier hun.

En stor, støvete, samisk arkivbok

Simone Charete Grøtte debuterer også i Operaen med Kammerdans.

– Helt siden jeg var liten har jeg samlet på historier. I dette verket tar jeg utgangspunkt i arkivboka, med alle sine rom og filer, minner og erfaringer. Arkivet – Arkiivarádju handler om å stå i sin egen historie. Om å bære på sitt eget arkiv, sier hun.

Grøttes arkiv er å finne i Finnmark, i det arktiske og samiske. Hennes bakgrunn farger ofte dansen, og tidligere har hun tatt for seg kollektive minner fra andre verdenskrig i Nord-Norge i verket GLEMT/FORGOTTEN.

– Som i alle mine verk har jeg også her tatt med meg egen bakgrunn og historie inn forestillingen. Jeg er opptatt av å se meg tilbake for å kunne se fremover. Tidligere har det vært gjennom tematikk og samisk språk. Denne gangen bruker vi elementer fra joik i musikken og kostymer inspirert av samisk håndverk. For meg er det viktigste at det nordnorske og samiske kommer til uttrykk som en helt naturlig del av mine forestillinger. Dersom jeg skal forsøke å snakke til andre er det viktig at det kommer fra hjertet, sier Grøtte.

Grøtte er også den første samiske koreografen som skaper et verk på bestilling fra Nasjonalballetten. For mens joik og dermed musikk står sentralt i samisk kultur, er ikke samisk dans en utbredt del av urbefolkningens kulturarv.

– Jeg tror det finnes en frihet i at det ikke er dype tradisjoner for samisk dans. Som ung samisk koreograf kan jeg få rom og mulighet til å i større grad definere hva jeg legger i begrepet. Og det gjør også at alle som driver innen virket kan få sette sitt preg på det og være med på å utvikle og utfordre tanker om hva samisk dans kan være.

At det ikke er klare assosiasjoner til hva samisk dans er, gir Grøtte spillerom.

– Jeg tenker at det er viktig at vi har kunstnere som jobber med ulike kulturelle innfallsvinkler. Det kan også utfordre stereotypiske bilder. Det er ikke alltid jeg opplever at jeg møter andres forventinger om hva en samisk kunstner er og det synes jeg er viktig. Vi trenger ulike samiske stemmer i det offentlige rom, sier hun.

Et eget rom

Samantha Lynch er danser ved Nasjonalballetten og har vært primus motor for dansernes eget koreografiverksted Nasjonalballetten RAW. Nå skaper hun en duett for to av sine kolleger i kompaniet. Hun forteller at C aura er inspirert av forskjellige sinnstilstander – de fruktbare og de mer destruktive.

– Det begynte med min egen erfaring med migrene, både angsten og euforien som følger med slike anfall. Videre ville jeg dvele ved hvor mye vi mennesker er drevet av å mestre, både så effektivt og godt vi kan. Spesielt som dansere krever vi fryktelig mye av oss selv, og vi kan glemme og stoppe opp og kjenne etter hvordan vi har det. Som en forlengelse av det har jeg vært inspirert av den sinnstilstanden dansere må finne frem til for å virkelig hengi seg til øyeblikket. Ikke bare skal du gjøre det bra, du skal kun være i øyeblikket – og ingen andre steder! Hvordan klare å være fullstendig tilstede i øyeblikket, når du samtidig legger så mye press og forventninger på deg selv?

Lynch er australsk, og kom til Nasjonalballetten i Oslo i 2013. Det var som å komme hjem, forteller hun.

– Det er ingen annen måte å si det: jeg hørte til her. Nasjonalballetten er ikke som alle andre kompanier, det finnes muligheter her for oss dansere. Under Ingrid Lorentzens ledelse får vi rom til å skape selv, ja, vi skaper hele tiden! Det har virkelig gitt meg selvtilliten til å skape noe selv. Jeg er så fri her. Jeg er en høylytt, voldsomt lidenskapelig, ler-av-mine-egne-vitser-type-menneske. I studio kan jeg være alt det. Og genuin kreativitet finnes kun i slike vekstvilkår, uansett hvor storslått det ender opp med å bli, sier hun.