Operasjef Randi Stene om Orfeus i underverdenen
I disse tider kan man saktens trenge noe å le av, noe som kan underholde oss og gi en skikkelig vitamininnsprøytning! Og da har Orfeus i underverdenen vist seg som en skikkelig oase: leken, fantasifull, med stor energi og masse humor! I prøverom, prøvesal og malersal, over notestativer, symaskiner og datamaskiner har vi igjen ledd av dette deilige, ville universet. Nå gleder vi oss til å le med dere i publikum! Jeg mener, hvem vil ikke trekke på smilebåndet av Operakoret forvandlet til 53 skjønne sauer?
Vidar Magnussen var den første regissøren jeg engasjerte som nyansatt operasjef. Jeg var litt spent; han hadde mye erfaring med humor, lite med opera – men han viste seg å være perfekt for denne oppgaven. Vidar gikk løs på den med ydmykhet og alvor. Han har kombinert humor og galskap med stor yrkesmessig profesjonalitet. Ikke minst har han fortsatt det Offenbach og hans librettister, Crémieux og Halévy, gjorde i 1858 – nemlig å leke med det klassiske og tilsynelatende hellige, men likevel gjøre det med en kjærlighet til materialet det tulles med. Og ikke nok med det: I år stiller han selv i rollen som Folk – han som blander seg inn i alt og kommenterer det meste som skjer.
Men for at et slik prosjekt skal lykkes, kreves et team som er med på denne leken, og som kan tenke stort! Det har Vidar hatt med scenograf Gjermund Andresen, kostymedesigner Ingrid Nylander, koreograf Stian Danielsen og lysdesigner Torkel Skjærven. I tillegg har Matilde Holdhus’ nye norske gjendiktning vært avgjørende for resultatet.
I en operette som i en opera er det musikken som til syvende og sist skaper den verdenen vi inviteres inn i. Og skal den bli interessant, kreves brilliant utførelse. Dirigent Johannes Gustavsson demonstrerer hvorfor Offenbachs musikk fortsatt er relevant – godt hjulpet av et dyktig lag av norske sangere på scenen. Sammen med dansere og Operakoret skaper de en forestilling der vi kan le av oss selv, som tror vi kan kontrollere det som skjer, mens vi egentlig lengter etter en stor fest der vi slipper all kontroll. Kanskje er dette noe vi trenger akkurat nå, på samme måte som da dette var åpningsforestillingen etter pandemien.
Randi Stene
Operasjef
Foto: Agnete Bruun
underverdenen