Introduksjon
Her kan du høre dramaturg Hedda Høgåsen-Hallesby fortelle om Tsjajkovskijs vakre verk, og om Christof Loys versjon. Du kan høre Operaen på øret der du pleier å høre podkaster – for eksempel på Spotify, Apple, Pocketcast eller acast.
Eugen
Onegin
Ferdigspilt
Intens, romantisk opera av Tsjajkovskij
Eugen Onegin er et nært møte med den ungdommelige forelskelsen. Samtidig er operaen en sterk historie om det vi alle kjenner på: tida som går, sjanser vi ikke tok – og at vi innerst inne er alene.
Tittelen på operaen kunne like gjerne vært Tatjana Larin. Dette er like mye hennes historie. Det handler om da hun så ham – den kjekke, bereiste og selvsikre Onegin. Og det handler om da han, 16 år senere, så Tatjana – en moden, belest og vakker kvinne. Men da var det for sent.
Omveltende kjærlighet
Det er bitende kald vinter. Vi er på familien Larins gods utenfor St. Petersburg, der fru Larin bor med døtrene Olga og Tatjana. Da Olgas forlovede Lenskij introduserer Tatjana for sin venn Onegin, endrer det livene til de fire unge menneskene for alltid.
Les artikkelLyriske scener
Eugen Onegin inneholder store korscener og stor musikk. Samtidig er det et intimt verk, som tar oss med inn i menneskesinnets avkroker. Tsjajkovskij kalte operaen for «lyriske scener», og så ikke for seg at den skulle settes opp på store operascener. Der tok han feil. Siden premieren ved Bolsjojteatret i Moskva i 1881, har operaen gått sin seiersgang i operahus verden over.
Operakunst i toppklasse
– EYSTEIN SANDVIK, NRK
Kjært gjensyn
Operaen begeistret både publikummere og anmeldere da den hadde premiere her i 2020. Da som nå står Svetlana Aksenova på scenen som Tatjana, og operasjef Randi Stene som Larina, mens Iiuri Samolov synger rollen som Onegin.
Regissør Christof Loy er kjent for sin sterke personregi, og har blitt nominert som «årets operaregissør» av bransjemagasinet Opernwelt hele tre ganger. Magasinet omtalte også hans Eugen Onegin i Oslo som en av de beste operaforestillingene i 2020.
Co-produksjon med Teatro Real, Madrid og Liceu Opera, Barcelona
Les intervjuDette skrev anmelderne i 2020
«… den vakreste og mest lidenskapelige musikk som noensinne har steget opp av Nasjonaloperaens orkestergrav.»
– Eystein Sandvik, NRK
«Det er lenge siden jeg har hatt en så god aften i Operaen, og grunnene er mange – der selve verket er et åpenbart sted å begynne. Tjsajkovskijs 'Eugen Onegin' har vakre melodier du raskt lærer deg å kjenne igjen. Det høyromantiske tonespråket taler rett til kroppen, og den rike orkestersatsen fargelegger dette maleriet. Jeg kan ikke fatte at verket ikke spilles oftere. Men at det ble en nærmest komplett kveld i Operaen, har mer med tolkning å gjøre.»
– Magnus Andersson, Klassekampen
«… en intenst sitrende forestilling, som spilles mellom hvite vegger – ikke i tsartidens fremmedgjorte plysj, men så «nakent» at hjertene våre og alt som er i dem, bankere hardere eller mykere et par timers tid.»
– Olav Egil Aune, Vårt Land
... noe av det aller beste jeg har sett i Bjørvika.
– MAGNUS ANDERSSON, KLASSEKAMPEN
Vår holdning til historiske russiske verk
Vi fordømmer Russlands invasjon av Ukraina. Kunst- og kulturfeltet forvalter en stor kanon av historiske verker skapt i eller rundt Russland, være seg musikk, scenekunst, litteratur, billedkunst etc. Vi anbefaler ikke boikott av denne kulturarven, på samme måte som vi heller ikke boikotter andre historiske verk skapt av kunstnere som har levd i andre land i en annen tid. Les mer om dette her.
- Gratis introduksjon en time før forestilling
- Panelsamtale 20. februar: Kan vi spille russiske verk nå? Mer info lenger ned.
Handling
Tatjana forelsker seg i Eugen Onegin, som avviser henne. Onegin dreper sin beste venn Lenskij i duell, etter at han har flørtet med kjæresten hans, Tatjanas søster Olga.
Da Onegin og Tatjana møtes igjen etter flere år, går det opp for Onegin at det er Tatjana han elsker, men da er det for sent, hun er gift med en annen.
Alene
Den unge Tatjana bor sammen med søsteren Olga, moren Larina og en gammel amme på en herregård på landet, langt fra storbyer som St. Petersburg og Moskva. Tatjana elsker denne idyllen. Her kan hun føle seg som et barn, her drømmer hun om et liv snarere enn virkelig å leve det.
Kjærlighet og hjertesorg er fortsatt noe hun bare kjenner fra bøkenes verden, men dette endrer seg idet Lenskij, som bor i nærheten, har med seg vennen Eugen Onegin på besøk.
Mye fortelles om denne nye naboen – at han bare motvillig har flyttet på landet for å pleie sin alvorlig syke onkel, og at han for inntil kort tid siden var en samvittighetsløs og kynisk levemann i St. Petersburgs selskapsliv.
Tatjana føler seg straks tiltrukket av den fremmede, og bare noen timer senere skriver hun et glødende kjærlighetsbrev til ham.
Alt neste morgen tropper Onegin personlig opp for å fortelle henne at han ikke er skapt for et varig forhold og slett ikke for ekteskap. Men Tatjana går rundt og er trollbundet av ham i flere måneder.
Da det holdes fest på Tatjanas navnedag, lar Onegin seg rive med til å flørte med hennes søster Olga i full offentlighet – og det foran øynene på Olgas forlovede, Lenskij.
Tatjana lider mismodig i stillhet. I Lenskij finner hun en sjelevenn. Foran alle gjestene erklærer han vennskapet med Onegin for avsluttet. Han går til og med så langt som til å utfordre ham til duell. Onegin begynner å forstå at han har gått over streken. Likevel tar han imot utfordringen.
Ensom
Det går opp for Onegin at han må ta konsekvensene av det livet han hittil har levd. Ikke minst må han forstå at katastrofer er noe som uvegerlig går sin gang.
Lenskij dør i duellen, og Onegin må innse at det er hans skyld. Enda en gang hjemsøkes han av bilder som har med flukten fra ham selv å gjøre. Enda en gang prøver han forgjeves å vende tilbake til et overfladisk liv.
Men Lenskijs skygge gir ham ikke fred, og han plages også av å ha knust Tatjanas sjel.
Til slutt vil skjebnen det slik at han møter igjen Tatjana, som i mellomtiden har giftet seg med fyrst Gremin og lagt all jenteaktig naivitet bak seg. I sin gudsforlatte ensomhet tror han nå at han elsker henne lidenskapelig, og han vil vinne henne tilbake. Han har ikke lært å slippe taket. Nå er det dermed Tatjana som avviser ham, og som tvinger ham til å leve med sin ensomhet.
Christof Loy
Kunstnerisk team og medvirkende
Her kan du se hele rollelista:
-
MusikkPjotr Tsjajkovskij
-
LibrettoKonstantin Sjilovskij, basert på Aleksandr Pusjkins verseroman
-
OriginaltittelYevgény Onégin
-
Musikalsk ledelsePatrik Ringborg
-
RegiChristof Loy
-
ScenografiRaimund Orfeo Voigt
-
KostymerHerbert Murauer
-
LysdesignOlaf Winter
-
KoreografiAndreas Heise
-
MedvirkendeOperakoret, Operaorkestret
-
-
Eugen Onegin
-
Tatjana
-
Lenskij
-
Fyrst Gremin
-
Olga
-
Larina
-
Filipjevna
-
Triquet
-
Kapteinen
-
En forsanger
-
Eldre hushjelp
-
Eldre tjener
-
Yngre tjener
-
Første yngre tjenestepike
-
Andre yngre tjenestepike
-
Yngre hushjelp
-
Clara Cozzolino
-
Victoria Bomann-Larsen
-
-
Stallgutt
-
Operasjefen om Eugen Onegin
Kjære publikum,
Eugen Onegin er av de mest intense operaene som finnes. Samtidig er det en opera som er bemerkelsesverdig udramatisk. Det er riktignok en duell her, men ellers skjer dramaet blant syltetøyglassene på kjøkkenet, mellom familiemedlemmer, mellom brevsender og mottaker. Her møter vi ikke guder, konger eller helter, men vanlige menneskers ganske vanlige opplevelser: å være ung og forelsket, å være mor og bekymra, å satse og bli avvist, å bli eldre og angre, å se tilbake og stå i valgene man har tatt.
Tsjajkovskijs utrolig vakre musikk får oss likevel til å se både storheten og dramaet i disse følelsene som også du og jeg møter gjennom livet. Slik skaper musikken en forbindelse mellom oss og den russiske landsbygda, som Pusjkin skildret i romanen operaen bygger på. Menneskene vi møter er usikre på om de gjør det rette og er fylt av konfliktfylte følelser. De opplever alle, på ulike måter, å tape noe som er viktig for dem – noe som gjør dette også til en av de såreste operaene jeg vet om.
I motsetning til Verdis Maskeballet, som kommer på Hovedscenen senere denne våren, handler ikke Eugen Onegin om storpolitikk. Men den store verdenen kommer likevel brasende inn døra til Larinas hus. Våre liv og fortellinger er alltid en del av en større kontekst, og Tsjajkovskijs opera er også et russisk kulturprodukt i en tid da Russland bedriver en brutal krigføring i Ukraina. Vi vet at noen av dere derfor reagerer på at vi spiller den, og ser det som en provokasjon.
La det være helt klart: Vi fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina. Vi har valgt å følge Norsk Teater- og Orkesterforening, som ikke anbefaler å boikotte verker skapt i eller rundt Russland, på samme måte som vi heller ikke boikotter andre historiske verk skapt av kunstnere som har levd i andre land i en annen tid. Vi er bevisst på at dette vil vekke reaksjoner hos noen og kanskje såre andre. Likevel velger vi å spille Eugen Onegin, fordi det er et verk som først og fremst handler om oss selv. Det er et verk som viser at musikk og kunst som har gått inn i vår kollektive historie, ikke eies av et land eller imperium, men av menneskene som skaper det og opplever det her vi er. Det er viktig for oss, og det må vi ikke tape av syne.
Han som skapte denne produksjonen for oss i 2020, er den tyske regissøren Christof Loy, som også skal gjøre Wagners store Nibelungens ring for oss i årene 2026–2028. Både vi, publikum og kritikere mente han lagde en sterk forestilling som får fram kombinasjonen av skjønnheten og sårheten i verket. Loys Eugen Onegin var den siste operaproduksjonen vi gjorde før landet stengte ned da pandemien traff oss. Da vi skulle ha den opp igjen høsten 2021, ble vi truffet av streiken som rammet scenekunstfeltet, og vi flyttet den da til våren 2023. Mange av sangerne er de samme som da vi spilte den i 2020 og på prøvene i 2021, men tittelrollen synges denne gangen av ukrainske Iurii Samoilov.
«Stykket oppfordrer oss til å være sensitive, bevisste, men også modige nok til å åpne opp for at vi med tiden kan erfare og tenke på nye måter», sa Loy i et intervju før premieren. I møte med Eugen Onegin og konfliktfylte følelser i 2023 er det nettopp det vi må være.
Randi Stene,
Operasjef
Panelsamtale: Kan vi spille russiske verk nå?
Operaen Eugen Onegin hadde sin første premiere i Moskva i 1879. Peter Tsjajkovskijs musikk til Aleksandr Pusjkins fortelling er i dag en del av operasjangerens standardrepertoar. Bare denne våren spilles verket i Wien, Brüssel, Hamburg og Zürich – i tillegg til i Oslo.
Men er det riktig å spille verk russiske verk nå? Etter Russlands invasjon av Ukraina går debatten om russisk kulturarv skal boikottes.
Den Norske Opera & Ballett inviterte til panelsamtale om temaet. Samtalen ble tatt opp, og du kan høre den som podkast (se under).
Panel:
Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, doktor i statsvitenskap og arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk
Arve Hansen, rådgiver ved Den norske Helsingforskomiteen, doktor i østslaviske studier og medforfatter av boka A War of Songs: Popular Music and Recent Russia-Ukraine Relations (2019)
Frode Helland, Universitet i Oslo, dekan ved Det Humanistiske Fakultet, professor i nordisk litteratur
Morten Gjelten, direktør ved Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO)
Samtalen ledes av Christian Kjelstrup, forlagsredaktør i Vigmostad & Bjørke
Her kan du høre debatten i sin helhet
Lyd og bilde
Introduksjonsforedrag
Hør Hedda Høgåsen-Hallesby fortelle om Eugen Onegin.
Du kan høre Operaen på øret der du pleier å høre podkaster – for eksempel på Spotify, Apple, Pocketcast eller acast.
Intenst og intimt, til stor musikk
Edgars Montvidas synger rollen som Lenskij
Handlingen, Operakorets hverdag og regiassistentens liv som levende opptaker
Her kan du høre hvordan hverdagen til Operakoret kan fortone seg. I tillegg drar regiassistenten oss gjennom handlingen, og forteller hva som krevdes da hun skulle være regissørens skygge. Nå er det hun som er ansvarlig for gjenoppsetningen. (Fra 2020.)
