Elektra

Her kan du se fullstendig rolleliste:

Rolleliste Elektra 10. februar.pdf

Biografier

Petr Popelka
Ole Anders Tandberg
Erlend Birkeland
Maria Geber
Clement Irbil

Elektra er besatt av tanken på å hevne sin døde far, Agamemnon, som er myrdet av sin kone Klytaimnestra og hennes elsker Aigist. Men Elektra må vente til broren Orestes har kommet hjem: Det er han som skal drepe moren! Han ble sendt vekk som barn, rett etter drapet på faren.

Tjenestepikene håner Elektra, som er utstøtt og alene. Den eneste som forblir lojal mot Elektra er den yngste, som derfor blir straffet for sin ulydighet.

Elektra påkaller sin døde fars ånd, og maner fram bildene av drapet på ham. I et syn ser hun for seg den dagen da hun og søsknene skal få sin blodige hevn.

Søsteren Krysotemis advarer Elektra om at moren har planlagt å stenge henne inne. Krysotemis lengter etter et liv i kjærlighet og ro; hun ønsker bare å stifte familie, men er redd hun står overfor samme skjebne som sin søster. Derfor anklager hun Elektra, som hun mener er ansvarlig for hele situasjonen.

Klytaimnestra forfølges av mareritt om at Orestes kommer tilbake for å hevne sin far. Hun spør datteren om hvordan hun kan få ro. Elektra sier det finnes et offer som kan befri henne fra marerittene. Da moren, full av håp, spør hvem som må drepes, svarer Elektra at det er Klytaimnestra selv som må dø. Etter at Elektra har utdypet sine hevnplaner, kommer bud om at Orestes er død. Klytaimnestra ler foraktelig av sin datter, og forsvinner inn.

Elektra er nå fast bestemt på å gjennomføre sine planer mot Klytaimnestra og Aigist bare ved hjelp av Krysothemis, men hun vil ikke bli med på det.

En fremmed dukker opp, og hevder at han er budbringeren som forteller om Orestses’ død. Da Elektra forbanner ham og sier hvem hun er, avslører budbringeren at han selv er Orestes, som har vendt tilbake for å hevne sin far, Agamemnon. Før Elektra rekker å gi ham øksen, som hun vil skal være hevnvåpnet, har han gått inn til Klytaimnestra. Der innefra høres morens dødsskrik, som gir Elektra den tilfredsstillelsen hun har lengtet etter.

Da Aigist kommer, hilser Elektra ham med tilgjort vennlighet. Hun lyser for ham, slik at han kommer seg inn i huset, der Orestes venter på ham.

Krysotemis kommer ut og forteller hva broren har utført inne i huset. Elektra feirer og danser til hun faller død om.

Kjære publikum,  

Elektra er ingen stor opera hva lengde angår; på mindre enn av to timer tas vi med i en følelsesmessig tour de force. På alle andre måter er den en mastodont. Richard Strauss er en av de største orkestratorer som har levd, og i dette verket viser han hvordan han behersker orkestret til fingerspissene. Det er nesten ikke mulig å få plass til flere mennesker i orkestergraven; 97 musikere sitter tett i tett og spiller musikk som samtidig er enormt kompleks, men likevel direkte og umiddelbar.  

Sammen med Hector Berlioz skrev Richard Strauss en avhandling om instrumentering, der de tok for seg hvert enkelt instrument i symfoniorkestret. De behandlet dem som personligheter, med sine unike karakterer. Det hører vi i Elektra, der det ikke er full vreng hele tida, men der enkeltinstrumenter – inkludert spesielle instrumenter som wagnertuba og heckelfon – får tre fram med sine unike klanger. I Elektra hører vi også Strauss’ talent for musikalske ideer og hans særegne tonespråk, mellom det klassiske og moderne. Vi kan kjenne igjen både elementer fra Salome, som hadde premiere fire år før Elektra, og fra Rosenkavaleren, som kom to år senere. Det er særegent, ekstravagant, virtuost og balansert.  

Vi er glade for å ha fått Petr Popelka til å dirigere denne mastodonten av et verk. Det var et stort ønske fra Operaorkesteret å jobbe med Popelka, som i likhet med Strauss både kjenner hver enkelt stemme og har forståelse av kompleksiteten i helheten. Regissør Ole Anders Tandberg har en liknende evne til å behandle hver av karakterene vi møter som enkeltmennesker med sin psykologiske utvikling, samtidig som han får fram hvilke krefter som oppstår mellom oss. 

På scenen står et sangerlag som demonstrerer hvilken kraftprestasjon opera kan være, fra de helt unge som har sin debut, til de mer erfarne, som har sunget Strauss’ musikk gjennom en lengre sangkarriere. For en sanger er dette musikk å vokse med, der komponisten tilbyr et spenn av roller å utvikle seg i: fra tjenestejente til Krysotemis til Elektra – som er en av de aller mest krevende rollene som finnes i sopran-repertoaret.  

Elektra er også en historie vi alle kan vokse med – mot en større forståelse av krefter i oss selv. Umiddelbart virker den voldsom og ekstrem, mørk og skremmende. Samtidig rommer den forbudte, ambivalente og komplekse følelser vi alle kan kjenne på innimellom, som vi helst ikke vil snakke om. I møte med opera kan vi få se og høre dem utspille seg, og skjønne at vi ikke er alene om dem.  

Velkommen! 

Randi Stene,  
operasjef 

Introduksjon

Hør Hedda Høgåsen-Hallesby fortelle om Richard Strauss' mektige verk – i Ole Anders Tandbergs regi.

Her finner du tekstversjon av introduksjonsforedraget.

Operaen på øret hører du der du pleier å laste ned podkaster.

Premieresamtale

Her kan du høre premieresamtalen i forkant av premieren, med operasjef Randi Stene, regissør Ole Anders Tandberg, professor i psykologi Siri Gullestad og dramaturg Hedda Høgåsen-Hallesby.

Operaen på øret hører du der du pleier å laste ned podkaster!

Nedlastbare bilder