Hopp til hovedinnhold
Handlekurv Min side

Avlyst

Orfeus
i under-
verdenen

Ferdigspilt
Noen av rollene i Orfeus med kostymer Foto: Agnete Brun

Avlyst

Kjære publikum! Smitteverntiltakene medfører stor usikkerhet også for tiden etter 14. januar. Derfor må vi dessverre avlyse de siste forestillingene av Orfeus. Billettene blir refundert så snart som mulig, men vi ber om forståelse for at dette vil ta litt tid.

Når komiker Vidar Magnussen debuterer som regissør i Operaen, er det med høy partyfaktor, utrolig avansert samfunnskritikk, en mengde sauer og bra musikk.

Dette er hva du trenger nå: en ellevill gudeverden der det er evig fest og deilig can-can! Det er i hvert fall det Evrydike vil ha. Hun er lei den kjedelige Orfeus, som hun har måttet dilte etter helt historisk lenge. Nå er det på tide å si nei‚ på tide å le, på tide med operette!

Hva er operette?
Opera – du tror det er alvor: kjærleik og død, stor sorg og lite sprell. Folk tror det. Folk tar feil. Møt operaens ville lillesøster: operetta!

Operetta tuller med opera, med oss mennesker, med guder, med alt seriøst. Og i Orfeus i underverdenen tuller vi på norsk, i en helt ny gjendiktning av den klassiske myten.

Les mer om operetter her.

Det er noe vellykket lekent i de sprø innfallene til regissør Vidar Magnussen over Offenbachs originale operette. 

Sunniva Thomassen, Vårt Land

Mytisk bra sang

Det finnes mange operaer om Orfeus – han som mister dama si, men som synger så bra at han får komme inn i selve dødsriket og hente henne. Men hva om Orfeus egentlig er glad for å slippe Evrydike? Og hva om hun egentlig ikke vil bli redda?

Her kan du lese om Orfeus-myten gjennom tidene.

Folk liker dette

Offenbachs operette er en sånn alternativ versjon. Den leker med myten, med overklassens smak og maktsyke myndigheter. I Paris i 1858 syntes noen det var krenkende; andre synes det var befriende deilig. Både fansen og de krenka ville mene masse om Orfeus i underverdenen. Og alle ble like så godt skrevet inn i forestillingen som «Den offentlige mening». Hos oss heter hen Folk, og Folk mener mye om det meste: om opera, om historien og hvordan den skal ende. Men hvordan det ender, sier vi ikke her. Folk liker ikke spoilere.

Her kan du lese hvordan man laget statuene på scenen – basert på Folk.

Bak teppet er det et sterkt lag av sangere som veksler sømløst og imponerende mellom stilsikker, ekvilibristisk operettesang og troverdige talte replikker.

Hild Borchgrevink, Dagsavisen

Vidar Magnussen debuterer i Operaen

Skuespilleren, komikeren, manusforfatteren og regissøren Vidar Magnussen er kjent fra TV-serier som Magnus, Snøfall og Side om side. Han har vunnet Heddaprisen for «beste mannlige skuespiller» for rollen som seremonimesteren i Shockheaded Peter ved Det Norske Teatret, og Komiprisen i klassen for «årets gjennombrudd» i forestillingen Mascarade på Den Nationale Scene. Han har hatt regi på suksessene The Book of Mormon og Charlie og sjokoladefabrikken ved Det Norske Teatret, og debuterer med dette som regissør ved Operaen.

Vidar Magnussen driter i alle forventninger og bare kjører på, noe som er deilig befriende.

Eystein Sandvik, NRK

  • NB! Det vil bli benyttet mindre mengder scenerøyk under denne forestillingen.

Kunstnerisk team og medvirkende

  • Musikk
    Jacques Offenbach
  • Orginaltittel
    Orphée aux enfers
  • Libretto
    Hector Crémieux, Ludovic Halévy
  • Norsk gjendiktning
    Matilde Holdhus
  • Musikalsk ledelse
    Tobias Ringborg / Daniel Reith
  • Regi
    Vidar Magnussen
  • Scenografi
    Gjermund Andresen
  • Kostymer
    Ingrid Nylander
  • Lysdesign
    Torkel Skjærven
  • Koreografi
    Stian Danielsen
  • Medvirkende
    Operakoret, Operaorkestret
    • Folk
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
    • Evrydike
    • Orfeus
    • Jupiter
    • Pluto
    • Cupido
    • Diana
    • Merkur
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
    • Mars
    • Venus
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
    • Minerva
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
    • Juno
    • John Styx
    • Bacchus
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
    • Elisabeth Schönfragen
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
    • Danser
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
      • Panisara Wanlopbanhan
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00
      • Stian Bergdølmo
        • 8. des. 2021 19:00
        • 9. des. 2021 19:30
        • 11. des. 2021 18:00

Her kan du lese publikumsrollelisten med alle medvirkende:

Publikumsrolleliste_ORFEUS_I_UNDERVERDENEN.pdf

Handling

Handling

Historien om Orfeus og Evrydike – kan du den? Evrydike dør fra Orfeus, og ved hjelp av musikkens kraft henter han henne tilbake fra dødsriket. Orfeus i underverdenen snur myten om det elskende paret på hodet:

I menneskeverdenen

Evrydike kan ikke fordra sin fiolinspillende mann, Orfeus. Hun har forelsket seg i Aristeus, som viser seg å være Pluto, gud over dødsriket. Han har kommet for å ta livet av Evrydike og sende henne til underverdenen for evig tid. Orfeus finner ut dette og jubler – for han kan heller ikke utstå Evrydike. Den Offentlige Mening (i vår versjon kalt Folk) vil at handlingen skal fortsette og overtaler Orfeus til likevel å gjøre et forsøk på å redde henne. Jaja, får vel prøve det da.

I gudeverdenen

For å finne Evrydike, reiser Orfeus og Folk til himmelen. Der oppe hersker Jupiter over en hel gjeng av guder. Men han sliter med å holde styr på dem, og de på sin side synes lederstilen hans er gammeldags, kjedelig og urettferdig – særlig for kvinner.

Pluto ankommer og avslører at han har fått seg en menneskelig elsker. Jupiter blir sjalu og vil følge med Pluto for å møte denne Evrydike. Da gjør gudene opprør: de vil også til underverdenen, så de ikke dør av kjedsomhet. Idet Orfeus endelig kommer fram til Jupiter og gjengen, er det dit er gudene på vei. God timing, egentlig, for dit vil jo Orfeus òg. Folk er henrykt over at historien går i riktig retning.

I underverdenen

Nede i underverdenen kjeder Evrydike seg maksimalt. Det var visst ikke så gøy likevel. I tillegg plages hun av menn som vil tafse på henne og er blitt mektig lei hele manneopplegget. For å komme seg inn til Evrydike, gjør Jupiter seg om til en flue. Kjempeklokt. Som flue prøver han å legge an på henne. Megalurt. Evrydike begynner å skjønne at hun ikke trenger disse dumme mennene – hun vil heller vil stå på egne bein.

Gudene kommer, og det blir kjempestor fest. Til slutt kommer også Orfeus og møter Evrydike i underverdenen. Men da han skal følge myten om IKKE å snu seg for å se om hun følger etter ham, blir det hele en forglemmelig parentes, for Evrydike gir fullstendig faen. Folk er midt på treet fornøyd. Da er det best å avslutte det hele med litt can-can!

 

 

Operasjefens hilsen

Kjære publikum, 

Endelig kan jeg ønske dere velkommen til en helt ny fullskala produksjon! Jeg startet som operasjef kort tid etter at pandemien brøt ut, og i de snart to årene som har gått, har jeg og vi lært mye, blant annet om alternative måter å formidle opera på. For et år siden hadde vi også premiere på en helt ny produksjon: Barberen i Sevilla, da uten publikum i salen. Men det er i det direkte møte mellom sal og scene at det unike ved opera – og operette – oppstår! 

Derfor er denne produksjonen en stor begivenhet for hele dette huset, etter en lang tørketid. Og for en oase Orfeus i underverdenen har blitt: leken, fantasifull, med stor energi og masse humor! I prøverom, prøvesal og malersal, over notestativer, symaskiner og datamaskiner har vi ledd av dette deilige, ville universet. Nå gleder vi oss til å le med dere i publikum! Jeg mener, hvem kan ikke smile av Operakoret forvandlet til 53 skjønne sauer?

Vidar Magnussen er den første regissøren jeg engasjerte. Jeg var litt spent; han hadde mye erfaring med humor, lite med opera – men han viste seg å være perfekt for denne oppgaven. Vidar gikk løs på den med ydmykhet og alvor. Han har kombinert humor og galskap med stor yrkesmessig profesjonalitet. Ikke minst har han fortsatt det Offenbach og hans librettister, Crémieux og Halévy, gjorde i 1858 – nemlig å leke med det klassiske og tilsynelatende hellige, men likevel gjøre det med en kjærlighet til materialet det tulles med. 

For at dette skal lykkes, kreves et team som er med på denne leken, og som kan tenke stort! Det har Vidar hatt med scenograf Gjermund Andresen, kostymedesigner Ingrid Nylander, koreograf Stian Danielsen og lysdesigner Torkel Skjærven. I tillegg har Matilde Holdhus’ nye norske gjendiktning vært avgjørende for resultatet. 

I en operette som i en opera er det musikken som til syvende og sist skaper den verdenen vi inviteres inn i. Og skal den bli interessant, kreves brilliant utførelse. Dirigent Tobias Ringborg gjør dette materialet musikalsk lekkert og demonstrerer hvorfor Offenbachs musikk fortsatt er relevant – godt hjulpet av to dyktige lag av norske sangere på scenen. Sammen med skuespilleren Kristoffer Olsen, dansere og Operakoret skaper de en forestilling der vi kan le av oss selv, som tror vi kan kontrollere det som skjer, mens vi egentlig lengter etter en stor fest der vi slipper all kontroll. Kanskje er det akkurat dette vi trenger, akkurat nå.

Randi Stene
Operasjef

Vår tids kommentarfelt

En operette om vår tids kommentarfelt 

Tekst: Vilde Alette Monrad-Krohn

Hvordan jobber man smart med idioti? Må et verk alltid gå opp? Og hva skjer når en operette som er skrevet på midten av 1800-tallet, skal speile dagens kaotiske kommentarfeltkultur? Disse spørsmålene tok vi med oss til Vidar Magnussen, som står bak Orfeus i underverdenen på Operaen denne vinteren. 

– Tenk deg scenarioet: Den Norske Opera & Ballett skriver på sine sosiale medier-kontoer: «Vi skal sette opp Orfeus i underverdenen, og vi lar kommentarfeltet bestemme hva handlingen skal gå ut på!» 

Vidar Magnussen har gått rett til kjernen av den kaotiske operetten Orfeus i underverdenen 

– Noen ville bedt om den klassiske varianten fra 1850-tallet. Noen ville bedt om at den sparket i alle retninger, at den er frisk, freidig og moderne. Noen ville bedt om at opera og ballett fusjonerte. Ja vel! Da gjør vi alt sammen. Vi har prøvd å skape en  forestilling slik den hadde blitt gjort dersom et kommentarfelt fikk regjere, sier Magnussen.  

Hva vil folk flest si?  

Hvorfor setter vi opp klassikere? Hva kan de fortelle oss i dag? Vidar Magnussen stiller spørsmålet enhver regissør spør seg når hen skal ta fatt på en støvete forestilling i operatradisjonens bibliotek. Eller operette, nær sagt, for Orfeus i underverdenen er like nær musikalen i karakter som operaen.  

Operetten kan ses på som operaens rampete lillesøster, den gjør gjerne narr av operasjangeren, av tiden den virker i – og av handlingen den selv skal fortelle. Orfeus i underverdenen fra midten av 1800-tallet, handlet om å gjøre narr av de utallige operaene som tok utgangspunkt i myten om Orfeus og Evrydike – der Orfeus dro ned til underverdenen for å hente tilbake sin døde kone, med vakkert lyrespill som forføringsteknikk.

I Offenbachs versjon var derimot Evrydike utro, og Orfeus var ganske lykkelig over å miste sin kone til dødsriket. 

I Magnussens versjon er spesielt én karakter endret. På 1850-tallet het karakteren Den offentlige mening, og skulle representere folk flest, og alt de måtte mene om kunsten og tiden de levde i. I 2021-drakt har den fått det nye navnet «Folk» – og han, med sine seks kopier av seg selv, er et slags løpende kommentarfelt under hele forestillingen. 

– Den offentlige mening har fått en større rolle i denne forestillingen. Og det er det mange grunner til; Offenbach ville at denne karakteren skulle skubbe hovedkarakterene i riktig retning, fordi Orfeus og Evrydike ikke nødvendigvis vil at historien om dem skal ende med forsoning. Det var hans tanke fra start av. I dag har «den offentlige mening» et annet nedslagsfelt. På grunn av sosiale medier har vi aldri hatt så mange tydelige offentlige meninger i verden. Vi mener jo alle noe om alt, hele tiden. Det hadde jeg lyst til å ta fatt i. Selv om vi forholder oss til historien, slik den er skrevet, så har vi skrudd volumknappen opp på Den offentlige mening, eller Folk. 

Vil ikke treffe 

Dette universet sliter med helt klassiske 2021-problemer, som skjev maktstruktur og #metoo– kommentarfeltets mest slagkraftige temaer. Likevel forteller Magnussen at han helst vil at forestillingen skal være alt annet enn treffsikker.  

– Er ikke det en umulig oppgave?  

– Jeg ville at det skulle være umulig.  I denne operetten handler det om Den offentlige mening. Hva skjer når den blander seg inn? Hva sitter vi igjen med når vi lar alle få bestemme?? Da ender du opp med at diskusjonen spriker, at den ikke lander, eller at noe blir alt for drøyt. I vår forestilling prøver Folk å treffe syv forskjellige blinker, og bommer på de fleste av dem. Jo, det er nok noen bilder som treffer, men jeg ville at de fleste ikke skulle det. Og det er det jo veldig rart å si om et stykke – at det skal sprike!

Men vi har ingen fasiter i den offentlige diskusjonen, og vi har alltid noen som skjærer helt til venstre for den offentlige mening. Det er jo en kommentar i seg selv, som forhåpentlig treffer. 

Lyd og bilde

Vidar Magnussen drar raskt igjenom hva du kan vente deg

Slik går det for seg på scenen!

Introduksjon

Hør Sara A. Smiseth fortelle om Offenbachs operette og denne elleville versjonen i Vidar Magnussens regi.

Elleville kostymer

Hvordan lager man klassiske statuer - billig og miljøvennlig?