Mester-
aften x 12

Chroma

Koreografi: Wayne McGregor
Musikk: Joby Talbot, Jack White III, arrangert av Joby Talbot, orkestrert av Christopher Austin, etter avtale med Chester Music LTD
Scenografi: John Pawson
Kostyme: Moritz Junge 
Lysdesign: Lucy Carter, lysdesign realisert av John-Paul Percox
Iscenesettere: Davide Di Pretoro, assistent Jessica Wright
Scenografi og kostymeansvarlig: Catherine Smith

Theme and Variations

Koreografi: George Balanchine, © The George Balanchine Trust
Musikk: Pjotr I. Tschaikovsky: Orkestersuite nr 3 i G dur, op 55, 4. sats- Tema og Variasjoner
Kostymedesign: Holly Hynes, Mikael Melbye
Lysdesign: John B. Read
Iscenesetter: Patricia Neary

Picture A Vacuum

Koreografi: Hege Haagenrud
Musikk: Kate Tempest: Let Them Eat Chaos/Picture a Vacuum
Kostymedesign: Ingrid Nylander
Lysdesign: Tobias Hagström-Ståhl
Lyddesign: Erik Hedin
Iscenesetter: Hege Haagenrud

Gomennasai

Koreografi: Alan Lucien Øyen
Musikk: Simeon ten Holt: Canto Ostinato
Kostymedesign: Ingrid Nylander
Lysdesign: Martin Flack

islands

Koreografi: Emma Portner
Assistent: Justin DeJager 
Musikk: Forest Swords med bidrag fra Bing & Ruth, Brambles, Guillaume Ferran og Lily Konigsberg
Kostyme: Martin Dauchez
Lysdesign: Paul Vidar Sævarang

Voluntaries

Koreografi: Glen Tetley, © Glen Tetley Legacy
Musikk: Francis Poulenc: Konsert i g-moll for orgel, strykeorkester og pauker.
Scenografi og kostymer: Rouben Ter-Arutunian
Lysdesign: John B. Read
Iscenesettere: Bronwen Curry, Alexander Zaitsev

Gods and Dogs
Koreografi/scenografi: Jirí Kylián
Musikk: Jiří Kylián (konsept), Dirk Haubrich,
Ludwig van Beethoven: strykekvartett nr. 1 i F-dur, opus 18, Allegro con brio, og Adagio affettuoso ed appassionato
Beethoven: String Quartets
Kostymer: Joke Visser
Lysdesign: Kees Tjebbes
Video: Dag Johan Haugerud, Cecilie Semec
Projeksjoner: Daniel Bisig, Tatsuo Unemi
Iscenesetter: Urtzi Aranburu

Suite

Koreografi: Jo Strømgren
Musikk: Jean-Philippe Rameau: suite i a-moll
Kostymer: Bregje van Balen
Lysdesign: Paul Vidar Sævarang
Iscenesetter: Jo Strømgren

Cygne

Koreografi: Daniel Proietto
Musikk: Olga Wojciechowska: Cygne
Kostymer: Stine Sjøgren
Lysdesign: Kristin Bredal
Videodesign: Yaniv Cohen
Iscenesetter: Daniel Proietto

Scheherazade

Koreografi: Ina Christel Johannessen
Musikk: "Lalalala Gohle Laleh" (persisk vuggesang) fra Lullabies from the Axis of Evil (2004) ,ed Mahsa Vada tog Marjan Vadat Nikolai
Rimsky-Korsakov: Scheherazade (1.sats)
Kostymer: Stine Sjøgren
Lysdesign: Kristin Bredal
Iscenesetter: Ina Christel Johannessen

Operaen på øret: Introduksjon

Her kan du høre Gabrielle Tillson fortelle om alle de ti verkene du kan få med deg på Mesteraften x 12.

Operaen på øret  kan du høre på Spotify, iTunes eller der du pleier å høre podcaster.

Mesteraften x 12

Trailer

Her kan du se litt av alt det spennede du kan få med deg under festivalen Mesteraften x 12!

Hør ballettsjefen fortelle om vårens store ballettfestival!

Maiko Nishino om å danse verk av Jiří Kylián

Chroma av Wayne McGregor

Nedlastbare bilder

Foto: Erik Berg og Jörg Wiesner | Den Norske Opera & Ballett

Fenomenet Emma Portner lager to verk for Nasjonalballetten

Tekst: Lene Jacobsen

Dansevideoene hennes gikk viralt og gjorde henne til et kjent navn. Nå vil koreograf Emma Portner bort fra nettet og inn i studio.

– Sosiale medier stresser meg. Det er rart, for det er jo der karrieren min startet, men nå er jeg mindre interessert i være en del av det. Nå vil jeg gjøre prosjekter i det virkelige liv. På nett kan ting misforstås og publikummet ditt kan trykke på pause eller se bort. Jeg vil fortelle de historiene jeg ønsker, og mange av dem kan ikke fortelles på ett minutt.

Emma Portner / Foto: Alex Black

Canadiske Emma Portner er koreografen som har jobbet med Justin Bieber og andre svære popstjerner, for indie-musikkstjerner som Maggie Rogers og Blood Orange, for Apple, Netflix og Vogue. Men mange forbinder henne først og fremst med dansevideoene hun har laget og delt på Youtube og Instagram. Med millioner av visninger har hun publikumstall et tradisjonelt teaterhus bare kan drømme om. Tusenvis av seere kommenterer, analyserer og deler sine følelser i møte med dans. På en video til låta «Slack Jaw», der Portner danser med kona Ellen Page, kommenterer en: «Jeg vet ikke hva dette er, men jeg vet det er kunst.»

Endrer ballettkulturen

Er det viktig for deg å utvide og åpne opp danseverdenen?

– Jeg vil si at det er mitt mål nr. 1, både for publikum og for danserne. For meg handler det aldri kun om bevegelsene. Det har endret seg for meg de siste årene, nå er det så mye viktig som skjer politisk, sosialt og for meg personlig. Nå prøver jeg å skape et miljø i studio som bryter med sånn det har vært i den tradisjonelle ballettkulturen.

Portner har knapt fylt 25, men har allerede jobbet som koreograf og danser i mer enn ti år. Hun har skapt et verk for Hubbard Street Dance Chicago og West End-musikalen Bat Out of Hell, men dette blir første gang hun lager et verk for et klassisk ballettkompani.

– Grunnen til at jeg valgte å gjøre det akkurat her er ballettsjefen deres og at det er et relativt ungt kompani. Oslo er en interessant by kulturelt sett, mange ser kunst og jeg opplever at det er et åpent publikum. Det er viktig for meg å vite hvem publikummet er, så jeg sitter ofte i salen og ser forestillinger for å vite hvordan det føles.

Flere kvinnelige koerografer

Hadde Emma Portner sittet blant publikum fra 2003 til 2013 hadde hun ikke sett et eneste nyskapt verk av en kvinnelig koreograf på Operaens hovedscene. Tross en stolt norsk tradisjon med sterke kvinnelige koreografer, ble det som oftest til at kvinnene lagde verk for de mindre scenene. Siden 2013 har det skjedd mye – med 11 nyskapte balletter av kvinner på Hovedscenen. Internasjonalt er det fortsatt veldig skjevt, men noe er imidlertid i ferd med å skje.

– Ballett befinner seg ved et vendepunkt, og noen ganger overkompenserer man for tidligere feil. Plutselig står en full kvinneaften på programmet. Misforstå meg rett, jeg synes det er flott, men det er ikke sånn du får til en ordentlig endring over tid. Hvis vi ønsker varig endring, er det kanskje mer effektivt å sakte, men sikkert inkludere flere kvinner i infrastrukturen. Vi fortjener å få de samme verktøyene og like lang utklekkingstid som andre.

Første verk om egen historie

Det stemmer godt overens med utviklingen i Nasjonalballetten. Ballettsjef Ingrid Lorentzen leter etter nye stemmer, og blant dem hun har funnet er Emma Portner. Nå skal Portner skape to verk for kompaniet. Høsten 20 lager hun et større verk for Hovedscenen. Nå jobber hun med det første som er en del av Nasjonalballettens festival Mesteraften x 12. I studio skaper Portner og danserne Samantha Lynch og Whitney Jensen en duett – sammen.

– Inntil for to år siden ville jeg ha kommet inn i studio med alt ferdig planlagt. Jeg visste akkurat hvordan verket skulle være og det var ikke rom for noen andre. Jeg var ikke åpen nok da. Det skyldtes delvis min egen erfaring med å jobbe helt alene i en helt vill bransje, med noen av de største stjernene du kan tenke deg.

I den kommersielle verdenen får du kanskje seks timer til å levere et verk. Det tok meg lang tid å lære at jeg kan ta meg tid, jeg kan involvere andre og jeg kan åpne opp for at andres erfaringer kan få plass i mitt verk. Jeg er opptatt av dansernes erfaringer og å få formidlet at deres erfaringer har betydning for publikum.

Tidligere har hun tatt utgangspunkt i alt fra en naturvitenskapelig teori til en fortelling. Dette er første gang hun tar utgangspunkt i eget liv.

– Du kan si at dette verket har med traume eller vanskelige erfaringer å gjøre. Ikke den traumatiske opplevelse i seg selv, men mer hvordan man går videre og lever med det. Ja, det er på en måte min opplevelse, men samtidig lar jeg stykket være åpent sånn at alle publikummere kan legge sin historie i det og ta med seg det de vil. Jeg hater å fortelle publikum hva de skal føle.

Du kan se Emma Portners duett islands i Mesteraften x 12:
7., 11., 12., 20., 24. og 27. mars